Medvedev: Russland kan annektere flere ukrainske regioner
Dmitrij Medvedev (i midten med solbriller) besøkte fredag et rakettutskytingssted i den russiske Astrakhan-regionen. Foto: Sputnik / Kreml via AP / NTB
Russlands tidligere leder Dmitrij Medvedev sier Russland kan komme til å forsøke å annektere flere ukrainske regioner.
Uttalelsen fra den tidligere russiske presidenten og statsministeren kom lørdag, på dagen ett år etter at Russland erklærte annektering av de ukrainske regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.
Tidligere i september arrangerte Russland såkalte «valg» i de fire regionene. Men Moskva har ikke full kontroll over noen av dem, og den ukrainske motoffensiven forsøker å ta regionene tilbake.
– Den militære spesialoperasjonen vil fortsette til naziregimet i Kyiv er knust. Seieren vil bli vår, og det vil bli flere nye regioner i Russland, sier Medvedev, som er nestleder i det russiske sikkerhetsrådet.
Medvedev, som tidligere ble ansett av Vesten som en reformvennlig liberaler, har de siste årene blitt mer og mer høylytt og ekstrem i sine uttalelser om Russlands invasjon i Ukraina.
Putin mobiliserer 130.000 nye soldater
President Vladimir Putin i møte med en soldat som har tjenestegjort i krigen. Bildet ble sendt ut like før helgen av russiske myndigheter Foto: Pavel Bednjakov
Russland skal mobilisere 130.000 nye vernepliktige mellom 1. oktober og nyttår, ifølge et dekret signert av presidenten fredag. Soldatene skal være mellom 18 og 27 år.
Det ble kjent lørdag formiddag.
Rekrutteringen skal også skje fra de annekterte ukrainske områdene, melder den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War i sin nyeste oppdatering om krigen i Ukraina.
Ved forrige inntak av soldater i vår ble 147.000 soldater hentet inn til militærtjeneste, ifølge tall fra russiske myndigheter.
Vladimir Tsimljanskij, nestleder for mobiliseringsavdelingen til det russiske militæret, hevder at de vernepliktige ikke skal sendes til Ukraina.
Kort tid etter nyheten om ny mobilisering, ble det kjent at Russland hevder de har skutt ned ni raketter i regionen Belgorod, nær grensen til Ukraina. Det skal være snakk om flere ukrainske missiler.
Russland anklager USA og Storbritannia for å ha hjulpet Ukraina med angrepet mot Svartehavsflåten
Skader på Svartehavsflåtens hovedkvarter er synlige på dette satellittbildet av Sevastopol på Krim-halvøya. Bildet ble tatt etter det ukrainske rakettangrepet på hovedkvarteret. Foto: Planet Labs PBC / AP / NTB
Russland påstår at USA og Storbritannia hjalp Ukraina med å planlegge angrepet mot Svartehavsflåtens hovedkvarter i Sevastopol på den annekterte Krim-halvøyen.
– Det fins ikke den minste tvil om at angrepet var planlagt på forhånd ved bruk av vestlige etterretningsmidler, Nato-satellittutstyr og rekognoseringsfly, sier Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, onsdag.
– Angrepet ble utført i tett samarbeid med amerikanske og britiske etterretningstjenester, legger hun til.
Ukraina har tatt på seg ansvaret for et rakettangrep mot hovedkvarteret til den russiske Svartehavsflåten på den annekterte Krim-halvøyen i forrige uke. Angrepet utløste en stor brann.
Ifølge de ukrainske spesialstyrkene skal hele 34 russiske offiserer ha blitt drept i angrepet mot marinehovedkvarteret i Sevastopol fredag. Over hundre mennesker ble angivelig såret.
Russlands forsvarsdepartement har på sin side hevdet at én soldat er savnet etter angrepet. Begge parter har bekreftet at hovedkvarteret fikk materielle skader.
FN-rapport: Retorikken i enkelte russiske medier kan oppfordre til folkemord
En ukrainsk soldat viser et ødelagt hus ved frontlinjen i Andriivka i Donetsk. En FN-rapport har tidligere slått fast at Russland står bak en lang rekke krigsforbrytelser i Ukraina, inkludert omfattende angrep på sivile og infrastruktur, drap, tortur, voldtekt og annen seksuell vold. Foto: Alex Babenko / AP / NTB
En FN-rapport om menneskerettighetsbrudd i Ukraina siden invasjonen advarer om at retorikk i enkelte russiske medier kan utgjøre en oppfordring til folkemord.
Leder for etterforskningen, den norske, tidligere høyesterettsdommeren Erik Møse, sier han er bekymret for påstander om folkemord i Ukraina.
– For eksempel kan noe av retorikken som formidles i russiske medier, utgjøre en oppfordring til folkemord, sier han i sin tale i FNs menneskerettighetsråd mandag.
Nordmannen leder en undersøkelseskommisjon på tre personer, som ble opprettet for å undersøke menneskerettighetsbrudd som har blitt begått siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.
I sin første fullstendige rapport i mars fastslo etterforskerne at russiske myndigheter hadde begått «et bredt omfang av krigsforbrytelser». Møse s
En eksplosjon i en boligblogg i Mariupol i Ukraina 11. mars i fjor. Foto: Jevhen Maloletka / AP / NTB
Norge gir 350 millioner kroner til Røde Kors-bevegelsens innsats i Ukraina
Statsminister Jonas Gahr Støre møtte generalsekretær i Røde Kors i Ukraina, Makym Dotsenko, mandag morgen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mandag.
– Røde Kors-bevegelsen gjør en uvurderlig innsats i Ukraina. Ansatte og frivillige i Røde Kors viser stort mot. De redder liv og lindrer nød hver eneste dag, sier Støre.
Pengene, som hentes fra Nansen-programmet, vil gå til å tilby tjenester som helsehjelp, husly, psykososial støtte, mat, vann og andre akutte behov til den ukrainske befolkningen.
– Denne hjelpen er veldig viktig. Det gir oss mulighet til å jobbe hardt og støtte millioner av mennesker som trenger vår hjelp, sier generalsekretær Maksym Dotsenko i Ukrainas Røde Kors.
Ukraina sier Russland har begynt «energiterroren» før vinteren
USAs utenriksminister Antony Blinken og Ukrainas statsminister Denys Shmygal besøkte tidligere i september et vannkraftverk i Kyiv. Foto: Brendan Smialowski / AP / NTB
Russland har igjen begynt med systematiske angrep på Ukrainas strømnett, men før denne vinteren er landet bedre forberedt, sier statsminister Denys Shmygal.
Forrige vinter var millioner av ukrainere over lengre perioder gjennom vinteren uten strøm, varme og vann. Torsdag angrep igjen Russland infrastruktur for strøm over hele landet.
– Vi ser nå at energiterroren for denne vintersesongen allerede har begynt. Det har vært angrep på regionale kraftstasjoner de siste to ukene, sa statsministeren under et seminar i Kyiv fredag, ifølge nyhetsbyrået Interfax-Ukraine.
De mange angrepene fra Russland forrige vinter har tvunget Ukraina til å styrke luftforsvaret sitt, med støtte fra vestlige allierte.
– Vi er mye bedre forberedt og sterkere enn vi var i fjor. Vinteren blir naturligvis vanskelig, men nå forstår vi hva fienden forbereder, og hvilke trusler og utfordringer vi kommer til å møte, sier Shmygal.
Første store kornlast skipet ut fra Ukraina
Et av Ukrainas kornlager ved havna i Odesa avbildet 19. august i fjor. Foto: Kostjantyn Liberov / AP / NTB
Et skip lastet med 17.600 tonn korn forlot fredag havnen utenfor Odesa. Det er det første store kornskipet ut fra Ukraina etter Russland trakk seg fra avtalen.
Lasteskipet Aroyat, med palauisk flagg, forlot fredag havnen Tjornomorsk i rute til Egypt. Det bekrefter Ukrainas visestatsminister Oleksander Kubrakov på X.
Skipet skal seile gjennom en midlertidig humanitær korridor. Den unngår internasjonalt farvann og seiler i områder kontrollert av Nato-medlemmene Bulgaria og Romania.
Ferden gikk inn i Bosporosstredet mellom Svartehavet og Middelhavet. Den første seilingen gjennom denne korridoren var det noe mindre lasteskipet Resilient Africa, som torsdag ankom Istanbul med 3000 tonn korn, og skal videre til Asia.
Russland trakk seg fra kornavtalen i slutten av juli og har i flere uker gjenn
Biden med milliardpakke til Ukraina – uten langtrekkende raketter
President Joe Biden (til høyre) tok imot Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus torsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB Foto: Foto: Evan Vucci / AP / NTB
USAs president Joe Biden har kunngjort en militær hjelpepakke på 325 millioner dollar, drøyt 3,5 milliarder kroner, til Ukraina.
– Herr president, vi er med meg, vi skal fortsette å være med deg, sa Biden til president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hos torsdag.
En tjenesteperson opplyste tidligere at pakken var ventet å inneholde den andre leveransen av klaseammunisjon til bruk i 155 mm Howitzer-kanoner.
Biden opplyser at Ukraina også får luftforsvarssystemer at typen Hawk.
Ukraina har lenge ønsket seg Atacms-raketter, som har en rekkevidde på over 320 kilometer, men ifølge nyhetsbyrået AFP er ikke slike en del av den nye pakken.
Biden kunne opplyse at de første amerikanske stridsvognene av typen M1 Abrams er ventet å ankomme Ukraina i neste uke.
Russland hevder sjefen for Svartehavsflåten lever
Skader på Svartehavsflåtens hovedkvarter er synlige på dette satellittbildet av Sevastopol på Krim-halvøya. Bildet ble tatt etter det ukrainske rakettangrepet på hovedkvarteret. Foto: Planet Labs PBC / AP / NTB
Sjefen for den russiske Svartehavsflåten, Viktor Sokolov, deltok på et møte tirsdag, ifølge russiske myndigheter. Ukrainske spesialstyrker har hevdet at Sokolov ble drept.
Mandag hevdet ukrainske spesialstyrker at de var sikre på at Sokolov ble drept i et rakettangrep mot Svartehavsflåtens hovedkvarter på Krim-halvøya i forrige uke.
Russlands forsvarsdepartement har imidlertid publisert en video som angivelig viser Sokolov på et møte tirsdag. Det melder det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti.
Et bilde publisert av departementet viser tilsynelatende at Sokolov deltok på møtet via videolink, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Møtet skal ha funnet sted i Moskva under ledelse av forsvarsminister Sergej Sjojgu.
Ifølge de ukrainske spesialstyrkene skal hele 34 russiske offiserer ha blitt drept i angrepet mot marinehovedkvarteret i Sevastopol fredag. Over hundre mennesker ble angivelig såret.
Russlands forsvarsdepartement har på sin side hevdet at én soldat er savnet etter angrepet, som førte til materielle skader på hovedkvarteret.