– Jeg blir mer og mer overrasket over hvor frekke folk er mot oss som jobber i butikk

Det å få et lite smil fra kunden når de kommer inn døren, lyser virkelig opp vakten.

Kjeft, utskjellinger, upassende oppførsel, til og med trusler, er en del av hverdagen til oss som jobber i butikk. Jeg blir mer og mer overrasket over frekkheten til voksne mennesker overfor ansatte i butikker og andre serviceyrker.

Jeg jobber i en hobbybutikk, og da tenker du kanskje at det er mest koselige, gamle damer som handler der. Det trodde jeg iallfall da jeg søkte på jobben, men sånn er det dessverre ikke.

Det går nesten ikke en vakt uten at jeg får kjeft av en kunde fordi vi ikke har inne varene de ville ha, og mange forventer egentlig at jeg skal kunne trylle frem varen på et eller annet vis.

Eller gud forby hvis jeg tar kassen før jeg hjelper dem med å finne noe på lageret, eller hjelper dem med å klippe til stoff eller andre metervarer.

Jeg forstår godt at folk har hatt en lang dag på jobb, og at de vil bli hjulpet og ekspedert så raskt som mulig så de kan komme seg hjem. Men jeg er alene i butikken, og skal jeg være helt ærlig, så er jeg også ganske sliten etter å ha vært på skolen i syv timer, for å så ha en fem timers vakt på jobb.

Da er det så utrolig frustrerende når det flommer inn sure kunder, som verken sier hei tilbake når jeg hilser på dem, eller sier «ja takk» og «nei takk». Det kan da ikke være så vanskelig.

Det med normal folkeskikk er virkelig undervurdert. Det betyr så mye for oss som står i butikk og treffer så mange folk i løpet av en dag, og det er alltid de hyggelige kundene jeg husker best.

Det å få et lite smil fra kunden når de kommer inn døren, lyser virkelig opp vakten. Men uheldigvis er det mange som oppfører seg som om vi er roboter uten følelser.

Det ser jeg veldig ofte når kunder ikke «får viljen sin». Da er det ikke få som slenger fra seg en full kurv med varer de ikke ville ha allikevel, midt på gulvet, eller røsker kvitteringen ut av hendene på meg fordi de synes at jeg brukte for lang tid på den forrige kunden.

Hvis jeg ikke kan hjelpe kunder med noe, får jeg ofte svar som: «Kan du ingenting, eller? Hva skal jeg liksom gjøre, da? Bare fiks det! Jeg kommer heller tilbake en annen dag når det er noen her som faktisk er kvalifisert».

Og da vil jeg bare understreke at disse kommentarene ikke kommer om ting jeg burde kunne, men til helt urimelige ting, som for eksempel kunder som forventer at jeg skal sy noe på et plagg for dem, eller montere en glidelås på stedet.

Nå som det akkurat har vært prisøkning, har jeg gruet meg litt ekstra for å stå i kassen.

På de siste vaktene mine har jeg blitt skjelt ut og kjeftet på, fordi prisene våre er altfor høye, og fordi de ikke skjønner hvorfor jeg ikke bare kan endre det.

Jeg har også hatt kunder som omtrent har kastet varer på meg etter at jeg har sagt prisen, for å så slenge fra seg noen frekke gloser mot meg, før de demonstrativt tramper ut av butikken. Jeg kjenner virkelig at det er ubehagelig hver gang jeg må si summen til kundene.

Jeg forstår at det er frustrerende med den enorme prisøkningen, men jeg har ingen makt når det gjelder hvilken pris varene har, som jeg gjentatt forteller kundene.

Jeg har heldigvis utrolig mange snille, hyggelige kunder som kommer innom når jeg er på jobb, og dere må bare vite at vi setter så utrolig stor pris på dere!

En liten bønn til det norske folk: Det er lov å bruke helt alminnelig høflighet. Og vær så snill, husk at vi som står i butikk, er bare mennesker. Vi kan ikke alt, og vi gjør så godt vi kan.