(E24) Høye priser rammer barnefamilier hardt. Fem helseorganisasjoner krever at regjeringen kommer med egne tiltak for å styrke barns helse.
Nå nettopp
Anslagsvis 164.000 husholdninger sliter med å forsørge barna sine. Dette er litt over 6 prosent av alle husholdninger i Norge.
SIFOs nye rapport om dyrtid viser at nordmenn fortsatt må gjøre grep for å håndtere de stigende prisene, men at situasjonen er verst for de som har minst.
Fattigdommen gjør at familiene må kutte ned på mat, strøm og barnas fritidsaktiviteter.
Fem folkehelseorganisasjoner har sendt brev til regjeringen om at de frykter for helsen til disse barna, skriver E24.
Nå stiller de seks krav til regjeringen i forkant av statsbudsjettet, som lanseres neste fredag, 6. oktober.
Ikke råd til sunn mat
Det er en allianse av organisasjoner som jobber mot ikke-smittsomme sykdommer (NCD-alliansen) som sammen krever nye tiltak.
Alliansen er bekymret over funnene i SIFOs nye rapport om situasjonen for norske familier, nylig omtalt i Aftenposten/E24.
SIFO fant at 429.000 husholdninger er ille ute eller sliter økonomisk. Førti prosent av disse har barn.
- Mer enn hver tiende norske husholdning sliter med tilgang på mat.
- 92 prosent av de som er ille ute økonomisk og 68 prosent av de som sliter sier de ikke har råd til å ha et balansert og sunt kosthold.
- Flertallet av dem som er ille ute har måttet droppe måltider (62 prosent) siste fire uker, og en tredjedel (36 prosent) sier at dette har skjedd minst tre ganger i perioden.
- 58 prosent av de som er ille ute og 25 prosent av de som sliter har redusert barnas fritidsaktiviteter.
– Disse tallene er veldig alvorlige. At så mange er nødt til å kutte i matinnkjøp, kutte i fritidsaktivitet for barn og det å være sosiale er ille. Det er veldig sterke tall.
Det sier Mina Gerhardsen, generalsekretær for Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Bekymret for helsen
Gerhardsen er bekymret for at det dårlige kostholdet barn i fattige familier får, vil føre til økte helseplager for barn.
– Det er klart at helse fra før var sosialt skjevt fordelt. Men nå forsterkes det kraftig av denne dyrtiden.
Hun mener at de som har dårlig økonomi blir tvunget til å spise mer usunt. I tillegg er det dyrt å være aktiv og drive med idrett.
– Og vi vet jo at barn med dårlig helse blir voksne med dårlig helse. Det går utover livskvalitet, men det har også et element av samfunnsøkonomi.
Dårlig kosthold øker risikoen for fedme, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer.
Mer angst og depresjon
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, er også bekymret for barnas psykiske helse. Å leve med foreldre som er fattige gir opp mot fire ganger så stor sannsynlighet for å få ADHD, angst, depresjon eller andre psykiske lidelser.
– Hvis du er fattig i oppveksten vil du eksempelvis oftere bli mobbet, stå utenfor ulike aktiviteter og ha foreldre som er utsatt for belastning og stress i en grad som kan påvirke omsorgen de er i stand til å gi, sier hun.
Gundersen sier det trengs et taktskifte i politikken og i det minste en barnepakke på statsbudsjettet for 2024.
Minst 250 millioner til barna
I brevet, adressert til seks ulike ministre, ber alliansen om tiltak for minst 250 millioner kroner:
- Økt barnetrygd for barn over 6 år
- Oppstart for daglig fysisk aktivitet i skolen: 100 millioner kroner
- Oppstart for et sunt og gratis skolemåltid: 100 millioner kroner
- Mobilfrie skoler: Gratis
- Tiltak for inkludering i frivillighetens aktiviteter: 50 millioner kroner
- Kutt i momsen for grønnsaker, frukt og fisk
Organisasjonene har ikke oppgitt et anslag på kostnaden for økt barnetrygd og momsfritak.
– Matkø er ikke løsningen
Selv om flere av tiltakene er generelle, tror Gerhardsen de vil treffe godt. Skolemat hjelper hvis det er tomt i kjøleskapet hjemme. Fysisk aktivitet i skolen hjelper hvis du ikke har råd til å drive med idrett.
Men det er én løsning som gjelder over alle.
– Den løsningen vi byr folk nå, som er veldedighet og matkø, er uakseptabel. Det er en kriseløsning, men nå har vi hatt den lenge.
Det viktigste tiltaket er å øke barnetrygden, ifølge henne.
– Stønader og inntekter må opp. Folk skal ikke måtte be om en pose med mat i, men ha råd til å kjøpe maten de trenger for å gi familien et sunt kosthold.