Saken oppdateres.
Vi elever gjør vårt beste hver eneste dag. Jeg går snart ut av en videregående skole uten fraværsgrensa, men jeg er bekymret for de elevene som kommer etter meg. For helt siden fraværsgrensa kom i 2016 har elever og lærere protestert. Da den først ble fjernet for så å innføres igjen til skoleåret 21/22 ble protestene høyere. Alle var enige om at fraværsgrensa ikke fungerte under pandemiskolen. Det ble vanskelig å måtte kombinere kravet om å være hjemme ved sykdom med en ordning som tvang syke elever inn på allerede fulle legekontor, og en ordning som gjorde at elever måtte ut med flere hundrelapper for godkjent fravær.
Arbeiderpartiet og kunnskapsminister Tonje Brenna lyttet. Og gjennomførte.
Etter sommerferien gjeninnfører regjeringen de vanlige fraværsreglene på ungdomsskolen og i videregående skole.
Men nå, et halvår senere relanserer den samme regjeringa og den samme kunnskapsministeren fraværsgrensa igjen. Jeg er redd for at vi nå glemmer en annen pandemi som har pågått mye lengre.
Jeg har gått et halvt år på videregående uten koronapandemi, et halvt år med normale hverdager. Og de siste årene har ekstremt mange av oss blitt sittende hjemme foran hver vår pc-skjerm og fulgt med på lærere som har prøvd sitt beste å få oss gjennom pensum. Mange av oss har hatt en liten gruppe å være med, men alt for mange av oss har også opplevd å alltid være nummer tjueen da man bare fikk være tjue. Mange av oss har alltid vært nummer elleve i en tid man bare fikk være ti, og enda flere nummer seks da man bare fikk være fem. Flere enn noen gang har vært ensomme og kjent at alt har vært ekstremt tungt.
Men fraværsgrensa fungerte ikke før pandemien heller. Flere sto da i fare for å droppe ut av videregående. Og når man i dag ser at enda flere unge opplever psykisk sykdom, ensomhet og ser negativt på framtiden er ikke å sette en rigid grense på 10 prosent løsningen for å få de på skolen.
Noen har hatt mer enn nok med å stå opp om morgenen og motivere seg til å orke å prøve sitt beste. Men er det en ting fraværsgrensa ikke gjør, så er det å se at elever prøver så godt de kan. Hver eneste dag. Våre løsninger for morgendagens skole kan ikke være basert på gårsdagens feil. Og jeg er redd for at vi nå glemmer de elevene som trenger hjelp og oppfølging aller mest når vi lener all skolepolitikken vår på at en klar grense som definerer elever som innenfor eller utenfor skolesystemet.
Koronapandemien har vist oss viktigheten av å holde seg hjemme om man er syke. Og jeg er glad vi ikke har klasserom fylte av elever med feber og hoste, men folk vil også bli syke til høsten. Da er jeg redd det nettopp er disse klasserommene vi får når elevene vil gjøre alt de kan for å ikke havne over 10 prosent. Da vil vi få klasserom hvor elever smitter hverandre. Syke elever vil komme på skolen. For alternativet er enten å havne over 10 prosent fravær eller å betale flere hundrelapper for at en lege skal bekrefte den hosten du allerede visste du hadde.
Jeg er lei av politikere som snakker om oss elever som om vi ikke forstår. Som om vi er late og må skjerpe oss. Men vi vet akkurat hva vi snakker om. For det er vi som opplever det. Det var vi som så klassekameratene og lærerne våre puste lettet ut da fraværsgrensa ble fjernet. Og det er vi som ser dem sukke dypt nå.
Etter åtte år med høyresidens stress- og presskole har Arbeiderpartiet en mulighet til å gjøre noe med den. Da kan vi ikke gå tilbake på en rigid fraværsgrense som ikke hjelper de som allerede sliter. Skal man få elever til å møte opp på skolen må man lage en skole som tror på dem og tar dem på alvor. Det har vi ikke i dag.
Vi må få en skole der alle kan lykkes, en skole som stiller opp istedenfor å presse ut og en skole der alle elever føler seg sett. Vi må skape en skole som gir elevene lyst til å møte opp, som hjelper dem med å komme seg gjennom hverdagen, ikke en skole hvor elever tvinges til å møte opp, enda flere dropper ut og en skole hvor elever må ut med flere hundre kroner for å være syke. Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren må lytte til oss unge. Vi trenger en skole der alle blir sett, en skole der alle motiveres, en skole der alle kan lykkes. Vi trenger en skole uten fraværsgrensa.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe