(E24) Rentehevingene ser ut til å ha effekt, ifølge analytiker. Hittil i år er det kraftige konkursøkninger innen bransjer som påvirkes av at folk har mindre penger på bok.
For mindre enn 10 minutter siden
Data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet har gjort opp status for konkursutviklingen ved utgangen av september, skriver E24.
Den viser tre bransjer med klart flere konkurser i år enn i fjor:
- Detaljhandel, opp 52 prosent, fra 311 til 472.
- Jordbruk/skog/fiske, opp 44 prosent, fra 34 til 49.
- Hotell/restaurant, opp 42 prosent, fra 251 til 357.
– Disse ligger godt over snittet for konkurser hittil i år. De overordnede konkurstallene er ikke alarmerende i seg selv, men det er alarmerende å se hvordan forbruket slår inn i konkursstatistikken nå, sier analytiker Kari Mette Almskog.
Færre med betalingsanmerkning
Detaljhandel og reiselivsbedrifter driver ofte med lave marginer. Og siden kundene deres i stor grad er privatpersoner, påvirkes de raskt i en dyrtid.
– Bransjetrenden kan hinte om at rentehevingene har effekt. Nordmenn er blitt mer forsiktige i forbruket sitt. Det påvirker spesielt lavmarginbransjer som detaljhandel. Og reiselivsnæringen merker at vi kanskje ikke unner oss like mange luksusgoder som tidligere, sier Almskog.
Hun har også sett på statistikk for betalingsanmerkninger. Den er tydelig fallende. Hittil i år har antallet nordmenn med én eller flere betalingsanmerkninger falt med rundt 10.000.
Dun & Bradstreet-analytikeren mener dette tallet forteller samme historie som konkursstatistikken.
– Vår tolkning er at når det er gode økonomiske tider, er folk mer slepphendt med hva de bruker penger på. Og det er ikke slik at alle med betalingsanmerkninger sliter med å gjøre opp for seg. Noen somler og soser, rett og slett. Nå skjer dette i mindre grad, fordi folk må bruke pengene sine på renter og avdrag.
Selskaper med penger på bok
Det var 372 konkurser i september, marginalt flere enn i fjor.
Hittil i år er det totale antallet konkurser 3311. Det er ifølge Dun & Bradstreet 22 prosent mer enn samme periode i fjor. Samtidig er det et lavere nivå enn i årene før pandemien.
Tidligere på året så det ganske annerledes ut. Konkurstakten lå på et rekordhøyt nivå og flere varslet en vedvarende bølge. Så har trenden altså stabilisert seg.
Det overrasker egentlig ikke, sier Almskog.
– Vi har sannsynligvis et etterslep når det gjelder selskapenes motstandskraft. Tenk på hvor mye penger som ble sprøytet inn i næringslivet via støtteordninger under pandemien.
– Det er ikke bare privatpersoner, men også bedrifter med oppsparte midler fra pandemien?
– Ja, vi har jo sett flere kartlegginger av hvor mange mottakere som hadde klart seg helt fint uten de pengene.
E24 har blant annet avdekket at 3,12 milliarder støttekroner kunne vært tilbakebetalt uten at selskapene hadde endt med underskudd.
Byggebransjen dominerer
Bransjen som nesten alltid preges av flest konkurser er bygg og anlegg.
I september gjaldt det 104 av 372 konkurser. Hittil i år er tallet 969 av 3311. Årsveksten fra i fjor er på 18 prosent.
Tallene føyer seg inn i rekken av negativ statistikk for byggebransjen.
– Nå er det stopp på nesten alle byggeprosjekter. For hvis ingen vil kjøpe, vil ingen bygge. Det går naturligvis hardt ut over byggebransjen, sier Almskog.
De ferskeste nyboligtallene viste at det aldri tidligere har vært målt så lavt salg i en august måned som i år.
– Situasjonen forverrer seg fra måned til måned, sa Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene, for to uker siden.