Saken oppdateres.
Transform-festivalen har i flere år gjort et imponerende arbeid med å gjøre Trondheims kulturliv mer mangfoldig. De har hatt gjester fra hele verden på besøk, både under de årlige festivalene og på frittstående konserter.
Den musikalske spennvidden Transform står for, har vært tydelig de siste dagene. I forrige uke kunne publikum oppleve svensk folk-rock med bandet Hoven Droven, og mandag kom Boukman Eksperyans til Trykkeriet Scene.
LES OGSÅ: Festival mot fordommer
Bandet har vært en institusjon på Haiti helt siden de startet i 1978. De har overlevd det meste: Diktatur, tilløp til demokrati, militærkupp og orkaner som har tatt flere tusen menneskeliv.
Få land har vært så plaget av fattigdom og vanstyre som Haiti, men det var slett ingen klagesang vi fikk oppleve i selskap med musikerne derfra. De famlet litt i starten, men kom snart inn i en fascinerende groove.
Boukman Eksperyans ga oss rytmer, humør og dans. Foto: Håvard Haugseth Jensen.
Haiti ligger ikke langt fra Jamaica, og vokalist Theodore Beaubrun Jr. har rastahår ned til midt på leggen. Men Boukman Eksperyans er slett ikke noe reggaeband. De bruker riktignok elementer fra sjangeren, men det vi hørte mandag, minnet meg heller om musikk fra Vest-Afrika.
Bandet har laget sin egen miks av afrikanske, latin-amerikanske og karibiske elementer, og resultatet er ei heksegryte av musikalske inntrykk. Selv om det skranglet en del i begynnelsen, ble de etter hvert så varme i trøya at vi følte oss hensatt til en haitiansk landsbyfest.
Både tradisjonelle trommer og moderne trommesett ga oss en sjelden rytmefest på Trykkeriet Scene. Foto: Håvard Haugseth Jensen.
LES OGSÅ: 14 musikere ble nektet visum til Norge
Bandet hentet publikummere fra salen opp på scenen for å danse med dem, og de hoppet ned i salen for å danse med publikum. Ja, jeg kan like gjerne bruke en utslitt formulering: Vi følte oss som én stor, lykkelig familie de to timene det varte.
For musikalske feinschmeckere var bandet kanskje ikke en banebrytende erfaring. Til gjengjeld spilte gjengen fra Haiti med så smittende livsglede at brede smil spredte seg i hele lokalet.
De kommer fra et land med svært vanskelige levekår, men det er sjelden å oppleve musikere med slikt overskudd og så stor spilleglede. Da gjør det i min verden ingenting at de ikke spilte perfekt. Glede er hyggeligere enn perfeksjon.