At politiet skal vurdere om man er «lett» nok rusavhengig til å kunne straffes, fremstår som useriøst.
For mindre enn 10 minutter siden
I debatten etter utredning om rusreform har diskusjonen om hva en tung rusavhengig er, vært sentral. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk inn for en såkalt differensiert avkriminalisering. Det vil si at de som er tungt rusavhengige, skulle være unntatt straff, mens andre fremdeles skulle kunne straffeforfølges.
Sett fra mitt rusmedisinske faglige ståsted synes jeg det må påpekes at avhengighet er en medisinsk diagnose. Det er godt mulig at det medisinske fagfelt ikke er alene om å definere begrepet. Men så lenge intensjonen er å gå fra straff til hjelp, så må man anta at det vil falle naturlig at avhengighet vurderes etter medisinske kriterier av kompetent helsepersonell.
Hva er definisjonen på en tung rusavhengig? I det diagnostiske klassifikasjonssystemet brukt i sykehus skilles det ikke mellom «tung» og «lett» avhengig. Det skilles heller ikke mellom legale eller illegale rusmidler.
I sykehuset sitt diagnosesystem er ruslidelser kategorisert under kapittelet for psykiske lidelser (F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer). Hoveddiagnosen skal i størst mulig grad vurderes ut fra stoffet som har forårsaket eller bidratt til den kliniske tilstanden pasienten har. Eksempler på stoffer er opiater (blant annet heroin), amfetamin og alkohol.
To av flere hoved-underklassifikasjoner er avhengighetssyndrom og skadelig bruk. En avhengighet vurderes ut fra om tre eller flere kriterier er oppfylt: abstinenser når man ikke tar rusmiddelet, toleranseutvikling (man må ta stadig mer av rusmiddelet/legemiddelet for å få samme virkning), fortsatt bruk til tross for skadevirkninger, stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter, sterkt ønske om å innta rusmiddelet og vansker med å kontrollere bruken.
Skadelig bruk defineres av et bruk som gir helseskade. Også vanedannende legemidler foreskrevet av lege kan føre til skadelig bruk og avhengighet. Alle kjenner til at alkohol kan være avhengighetsskapende og være svært helseskadelig.
Les også
Rus kan forebygges uten å bruke riset bak speilet
Hvordan har man tenkt seg at vurderingen og graderingen av en ruslidelse skal foregå i praksis for å avgjøre om vedkommende skal straffeforfølges eller ikke? For det første er ikke avhengighet knyttet til om det er legalt eller ikke.
Hva om man får forskrevet beroligende legemidler av fastlegen og har avhengighet til det, samtidig som man tar piller illegalt? Hva om man har en alkoholavhengighet og røyker cannabis på kvelden? Det å være «tung» rusavhengig trenger ikke nødvendigvis være ensbetydende med den klassiske heroinavhengige som injiserer.
For det andre er avhengighet en ruslidelse som man kan gå litt inn og ut av. Det er et kontinuum mellom det som kan defineres som tilfeldige inntak på den ene siden av skalaen, og avhengighet på den andre.
Som spesialist i rus- og avhengighetsmedisin gjør jeg vurderinger av ruslidelser daglig. Det å vurdere blant annet om en pasient har en avhengighet, er ikke noen eksakt vitenskap, men en kompetanse man utvikler etter å ha spesialisert seg innenfor faget og fått erfaring.
Skulle man hatt en differensiert avkriminalisering, burde pasienter vurderes av kompetent helsepersonell. Selv da ville dette vært problematisk fordi mange pasienter vil befinne seg i en gråsone mellom «tung» og «lett» avhengighet.
At politiet eller andre basert på utseende eller andre diffuse parametre skal vurdere om man er «lett» nok rusavhengig til å kunne straffes, fremstår fra mitt ståsted som useriøst. Politiet gjør en viktig innsats, også innenfor forebyggende arbeid. Men det er ønskelig at riktig kompetanse blir brukt på riktig tid og riktig sted.