Sagaen om strandsone­sakene fortsetter

Tirsdag ettermiddag behandlet bystyrepolitikerne i utvalg for miljø- og byutvikling i bystyret tolv strandsonesaker på nytt.

Sakene hadde de oppe for første gang allerede i mai, da byrådet ville rive en stor mengde naust, brygger og kaier. Bystyrepolitikerne snudde imidlertid flere av sakene og ga innbyggerne tillatelse til byggeriene sine.

I etterkant klaget Statsforvalteren på tolv av disse vedtakene, noe som sendte sakene tilbake til utvalget. Bystyrepolitikerne står imidlertid på sitt:

– Vi opprettholder våre vedtak. Utvalget har samvittighetsfullt gått inn i disse sakene. Vi har hatt befaringer og gått gjennom en mengde dokumenter, sier Geir Steinar Dale (Ap).

Han sier Statsforvalteren ikke har gjort det samme og heller «klaget på generelt grunnlag»:

– Det reagerer vi på.

Charlotte Spurkeland (H) sier Statsforvalteren har hatt en for streng praksis.

– Disse sakene setter ikke nasjonale strandsoneinteresser til side.

Nå går sakene videre til endelig avgjørelse hos en settestatsforvalter.

– Nå håper jeg virkelig, først og fremst på vegne av innbyggerne, at disse vedtakene står seg, sier hun.

Planen om å innskrenke åpningstiden til tannlegevakten er satt på vent. Foto: Geir Martin Strande (arkiv)

Forhandlingene om neste års bybudsjett går hardt for seg.

Fredag ettermiddag ble det klart at SV, MDG og Rødt trekker seg fra forhandlingene.

SVs gruppeleder, Mikkel Grüner, har omtalt forhandlingene som de dårligste han har opplevd som bergenspolitiker. MDGs Thor Haakon Bakke mener møtene ledes på en lite profesjonell måte.

Høyre har ikke tatt del i forhandlingene, men leder Eivind Nævdal-Bolstad, forteller at partiet er beredt for forhandlinger om flertallspartiene ikke kommer til enighet.

– Dersom venstresiden kaster kortene og vi blir invitert inn, så er selvsagt Høyre klar for å forhandle med innestemme for å sikre byen et budsjett, sier Nævdal-Bolstad.

Han understreker at bergenserne nok forventer at partiene klarer å sette seg rundt forhandlingsbordet og bli enige om et budsjett.

APs Geir Steinar Dale sier at Bergen trenger et bærekraftig budsjett som slår ring rundt felles velferd, samtidig som den ikke fører til uføre senere.

– I den situasjonen som har oppstått må vi se på mulighetene som finnes for å sikre flertall for et ansvarlig budsjett som samtidig ivaretar profilen som er lagt frem av byrådet, sier Dale.

– Utelukker dere å forhandle med Høyre?

– Det er for tidlig å si noe om, nå må vi først gå inn i dette internt, og vi er ikke rede for å si noe om det nå.

Det kommer frem i en pressemelding fra SV:

– Dette er de dårligste ledede forhandlingene jeg har opplevd i min tid i bergenspolitikken, og det har vært minimalt med fremdrift i løpet av den uken vi har snakket sammen, sier SVs Mikkel Grüner.

Også MDG er ute:

– Etter at byrådspartiene stilte flere ultimatum som i praksis sperrer for viktige tiltak for klima, natur og psykisk helse valgte MDG å bryte budsjettforhandlingene, melder Thor Haakon Bakke.

Også Rødt melder at de bryter forhandlingene.

– I en tid der flere og flere vanlige folk sliter med å få endene til å møtes, er vi opptatt av å motvirke dette. Når partene står så langt fra hverandre som vi opplever nå, så vi ikke andre muligheter enn å bryte, sier gruppeleder Mailiss Solheim-Åkerblom.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kommer fredag til å orientere om forslagene til endringer i lovverket for PST. Her er hun fotografert under et møte i november. Foto: Terje Pedersen / NTB

Regjeringen vil at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal få lagre dataopplysninger i fem år. Dette kommer fram i et forslag som legges fram fredag.

I en proposisjon heter det også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt.

Dette innebærer en endring i paragraf 65 a i politiregisterloven.

Dette sykkelfeltet skal erstattes av en ny sykkelvei. Da må krysset her med Gjensidigegården bygges helt om. Foto: Bjørn Erik Larsen (arkiv)

Regjeringen har lenge hatt planer om å stramme inn for drosjenæringen. 1. januar trer nye regler i kraft. Foto: Heiko Junge / NTB

Fra nyttår blir det strengere regler for drosjenæringen. Blant annet blir det krav til taklampe, og dokumentasjonskrav på at taksameteret er godkjent.

I tillegg innfører regjeringen krav om bankgaranti på 5.000 euro for det første drosjeløyvet og 2.500 euro for påfølgende løyver. Nytt blir også at bilene må registreres som drosjer i kjøretøyregisteret.

– Regjeringen skal stoppe frislippet i drosjenæringen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

Regjeringen ønsket seg også krav om fagkompetanse for løyvehaver. Et slikt krav forutsetter imidlertid en lovendring, og Samferdselsdepartementet har ennå ikke sendt inn forslag om lovendring til Stortinget. Dette har departementet planer om å gjøre.

– Vi trenger et krav om kompetanse for løyvehavere. Det er i dag ingen kompetansekrav til disse, kun til sjåfører. Det er problematisk. Hvilke krav som stilles til løyvehavere, har avgjørende betydning for å sikre at vi har seriøse aktører i næringen. Vi ønsker å få dette på plass så tidlig som mulig i 2023, sier Nygård.

I 2020 ble reglene for å kjøre drosje myket kraftig opp. Det ble ikke lenger krav om å tilhøre en taxisentral, og det ble lettere å kjøre drosje som sidejobb. Kommunene har heller ikke fått sette tak på hvor mange drosjer de skal ha.

De to tidligere toppolitikerne Martin Henriksen (Ap) og Kristian Tonning Riise (H) har fått skattesmell etter kontrollen av pendlerboliger.

Det viser nylige endringer av politikernes ligninger, som VG har fått innsyn i etter en begjæring til Skatteetaten. Både Henriksen og Riise gikk ut av politikken etter forrige stortingsvalg i 2021.

Ifølge avisen har Henriksen fått en skattesmell på 204.078 kroner, mens Riise har fått en smell på 172.278.

I oktober varslet Skatteetaten at 38 stortingsrepresentanter har fått økt skatt, og det ble fattet vedtak om tilleggsskatt i elleve saker, etter en gjennomgang av pendlerboligsaken.

Henriksen er blant de som ble ilagt tilleggsskatt.

– Jeg har hele tiden trodd jeg har gjort alt riktig. Da er det selvfølgelig ubehagelig å havne i en slik situasjon. Jeg er opptatt av å gjøre opp for meg, og har derfor allerede betalt skatten jeg ble ilagt. Jeg kommer heller ikke til klage på vedtaket, sier han.

Tonning Riise ønsker ikke å kommentere skattesmellen overfor VG.

Riksantikvaren mener flere ting må sikres før Bybanen kan gå forbi her. Foto: Marita Aarekol (arkiv)