KRONIKK: Sp ser ut til å gå en mørk fremtid i måte, som kanskje er greit nok når partiet trives best i fortiden.
Nå nettopp
Etter Ap's katastrofale lokalvalg, hvor de for første gang siden 1924 ikke lenger er landets største parti, har regjeringspartner Sp’s merkverdig normale valgresultat druknet i støyen. At Stavangers varaordfører, Dagny Sunnanå Hausken, ikke ble valgt inn i kommunestyret, er et beskrivende bilde på det spektakulære fallet for bøndenes eget parti.
Senterpartiet har lenge vært ordførerpartiet med stor O. Med sin historiske plassering i midten av norsk politikk, har det hatt forhandlingsrom både til høyre og venstre, og har på den måten greid å manøvrere seg inn i både ordfører- og varaordførerposisjoner. I perioden 2019–2023, altså den som nå går mot slutten, har partiet 252 ordførere eller varaordførere i våre 356 kommuner.
Normal oppslutning, stupbratt vei
Hovedproblemet til Sp ved dette valget var ikke oppslutningen, den ligger nokså stabilt på det som er vanlig oppslutning ved kommunestyrevalg. Problemet er det enorme fallet fra forrige lokalvalg. Fra å være landets tredje største parti med 14,4 prosent oppslutning i 2019, er de nå landets fjerde største parti med 8,2 prosent oppslutning. Det er en stor nedgang ingen andre partier er i nærheten av. Det nærmeste vi kommer er regjeringspartner Ap, som går ned 3,1 prosentpoeng fra valget i 2019. Sp’s tilsvarende tall er en nedgang på 6,8 prosentpoeng.
Det var altså et helt ordinært lokalvalgresultat for Sp i 2023, men det oppleves likevel som en liten katastrofe, fordi forrige valg var så eksepsjonelt bra.
Dyrt for folk, dyrt for Sp
Regjeringsdeltakelsen har kostet Sp dyrt. Til tross for rekordoppgjør til sin velgergruppe nummer én, bøndene, og til tross for noen ekstra studieplasser ved lærerutdanningen i Nesna, har velgerne flyktet fra partiet i rekordantall og med rekordfart. Det er selvsagt ikke én enkelt årsak til partiets elleville krasj, men en viktig forklaring kan være at partiet, og spesielt daværende statsministerkandidat og partileder Trygve Slagsvold Vedum, reiste land og strand rundt, nikket til og forsto folks problemer, og lovte å fikse dem med enkle løsninger. Alt kunne ordnes bare Sp fikk makt og kom i regjering.
Kanskje ikke siden Frp gikk i regjering med Høyre i 2013, og bompengemotstanderne forventet fjerning av alle bomringer, har det vært større sprik mellom velgernes forventninger og et partis leveranse på løfter. Nesten fra det sekundet Sp gikk i regjering begynte folks lommebøker å merke dyrtiden. Strømprisene økte, inflasjonen begynte å vokse og rentene begynte så smått å bevege seg bort fra historiske bunnivåer.
Irrelevant og i utakt
Senterpartiets gjennomslag i saker i denne regjeringsperioden har til tider fremstått parodisk. De har fått gjennomslag for å bruke noen hundre millioner kroner på å oppløse Viken fylke, slik at vi får tilbake de sterkt savnede fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.
De har tvunget gjennom opprettelsen av politistasjoner der det verken er særlig mye folk eller kriminalitet, og som politiet selv ikke engang vil ha. Sør-Odal kommune har nå fått en politistasjon, slik at innbyggerne forhåpentligvis skånes fra organisert kriminalitet som «bilbøller på fotballbanen», som det ble meldt om i avisen Glåmdalen i november 2022.
Ikke minst har partiet greid å fyre opp sindige sørlendinger med å motarbeide lokaldemokratiet ved å arbeide for å oppløse Kristiansand kommune.
Det er ikke akkurat vinnersaker som treffer folks hverdagslige problemer og bekymringer som kjennetegner Sp’s seire i regjering.
En brokete vei videre
Senterpartiet ligger historisk sett rundt to prosentpoeng høyere ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Dersom det ikke skjer noe revolusjonerende, enten den ene eller andre veien, ligger Sp an til å gjøre et valg på rundt 6 prosent i 2025. På sitt beste lå partiet og vaket rundt 20 prosent i målingene.
I Stavanger mistet både varaordfører Dagny S. Hausken og Bjarne Kvadsheim sine plasser i kommunestyret. Hausken er tidligere ordfører på Rennesøy, og Kvadsheim har vært sentral i Stavanger-politikken og sittet mange perioder i det som tidligere het bystyret.
Det er fortsatt for tidlig å si hvor mange ordførere og varaordførere Sp ender med etter årets valg, men det ligger an til et kraftig innhugg. Sp har dårlig tid om de skal ha håp om å snu den fallende trenden, og det er vanskelig å se hvilke saker partiet skal kunne profilere seg på fremover som skal løfte dem noe særlig. Til nå har regjeringstiden vært preget av en begrenset evne til å tenke stort, og dårlig nese for hva som faktisk opptar folk. Med mindre det settes full fyr i EU-debatten, eller det plutselig blir en oppsving av fylkesoppløsningsentusiaster, ser det ut til at Sp går en mørk fremtid i møte.
Det er kanskje greit nok for et parti som åpenbart trives best i fortiden.