AFTENBLADET MENER: Vi forstår jo at statsbudsjettet måtte bli stramt for neste år. Så forstår vi også at regjeringen derfor innfører skolepenger for utenlandske studenter. Men trist, det er det.
Nå nettopp
Fra neste år må utenlandske studenter utenom EØS-området betale skolepenger for å få gå på norske høgskoler og universiteter. Det er ett av kuttene i statsbudsjettet. Selv om regjeringspartiene i Hurdalsplattformen lovet at det fortsatt skulle være gratis.
Departementet har regnet seg fram til at en slik studieavgift vil ligge på 135.000 kroner i året, for å dekke kostnadene. Sverige, Danmark og Finland har alt innført lignende ordninger.
I dag tar 7490 studenter fra disse områdene høyere utdanning i Norge, de fleste kommer fra afrikanske og asiatiske land. Basert på erfaringene fra de andre nordiske landene, regner man med at dette tallet vil falle med 70 prosent når studieavgiften blir innført.
Kunnskapsdepartementet anslår at de norske utdanningsinstitusjonene kan tjene opp til 298 millioner kroner på endringen fra og med 2025.
Samtidig er flere i universitetsmiljøene bekymret for hva de – og vi – mister. De holder fram at det er bra for nivået å få inn studenter fra andre land, at det gir norske studenter nyttige perspektiver, og åpner for å danne internasjonale nettverk.
Og så var det gratisprinsippet. Det er ikke så vanskelig å argumentere for at prinsippet om gratis utdanning ikke trenger å gjelde for studenter fra alle verdens land. For Norge har vært et unntak, i de aller fleste land må du betale, hvis du som utlending vil studere der. Samtidig kan vi håpe at gratisprinsippet her har gitt noen utenlandske studenter muligheten til en høyere utdanning de ellers ikke ville hatt råd til. Da har vi bidratt bitte litt til utjevning, også internasjonalt. Du har ikke måttet være veldig rik, for å komme til Norge og studere. Skjønt, du må ha eller kunne skaffe nok penger til å bo og leve her. Det er dyrere enn i de aller fleste andre land i verden.
Slik det er i dag, må utenlandske studenter dokumentere at de kan dekke levekostnader for rundt 130.000 kroner i året, og at det er sannsynlig at de kan vende tilbake til hjemlandet etterpå.
Når man fra neste år i tillegg må bla opp 135.000 kroner for å kunne studere her, sier det seg selv at det verken blir like lett eller like attraktivt. Så høyt internasjonalt nivå er det tross alt ikke på norske universiteter og høyskoler.
Vi mister noe nå. Og vi gir opp prinsippet om at gratis utdanning hos oss er for alle, også for utlendinger.
Det er trist. Samtidig er det vanskelig å gå imot hvert eneste kutt på et statsbudsjett vi forstår måtte bli strammere enn det vi har vært vant til. Vi skjønner at kuttet blir stående, også etter forliket med SV. Men velkomment trenger vi ikke å ønske det.