Foran sesongpremieren i Marokko søndag er Karsten Warholm (26) innforstått med at han risikerer å bli målt mot sin vanvittige verdensrekord ved enhver anledning – og at det kan bli «slitsomt».
For mindre enn 30 minutter siden
– Jeg vil ikke ta det med ro. Det er et løp der jeg vil sette på gassen, selv om det kan være noe «rust» som må ut, sier OL-gullvinneren og den dobbelte verdensmesteren med tanke på VM- og EM-årets første løp.
Av hans konkurrenter på startlisten til 400 meter hekk i Rabats Diamond League-stevne 5. juni har tidligere europamester Yasmani Copello (35) fra Tyrkia nest beste personlige rekord med 47,81 sekunder – nær to sekunder bak Karsten Warholms 45,94.
Som kjent fra OL-finalen for 10 måneder siden. Dit han kom som innehaver av gjeldende verdensrekord, satt på Bislett en måned tidligere med 46,70 – 8/100 raskere enn den «uslåelige» verdensrekorden til Kevin Young fra Barcelona-OL 1992.
Karsten Warholm sier at 45,94 i Tokyo «forseglet reisen» han og trener Leif Olav Alnes har vært på de siste årene.
– Derfor er det ikke så interessant å dra for å løpe på 48,5, mener han.
Han tilføyer at han ønsker å stabilisere seg. I den sammenheng sier han at «det er mye som skjer» mellom 45,94 og 46,70, som vel å merke er den nest beste tiden han har oppnådd.
– Hvis jeg skal bli målt mot 45,94 hver gang, kan det bli slitsomt. Det er et veldig høyt nivå. Det må en virkelig bra setting til for at jeg skal nærme meg det, svarer han konfrontert med at han – foran og etter hver konkurranse – kan måtte svare på insisterende spørsmål om nettopp den tiden.
– Jeg innser at det vil bli mye mas om det. Men til slutt går vi vel lei, jeg og «de», og vil finne på noe annet å snakke om, sier han.
Han minner om at han har god trening når det gjelder å svare på ett og samme spørsmål. I et par år var det «hvem sletter verdensrekorden først», han, Abderrahman Samba eller Rai Benjamin? Nå har kataren pådratt seg en alvorlig muskelskade på baksiden av låret, mens OL-sølvvinneren fra USA ikke kom til start i siste helgs Diamond League-stevne i Eugene – der OL-bronsevinner Alison dos Santos vant på 47,23.
Karsten Warholm vant sitt første VM-gull i uværsherjede London for fem år siden, sitt andre på rad i varme og ekstremt luftfuktige Doha i 2019. Han sier at mesterskapsmedaljer henger veldig høyt for ham. Usain Bolt vant fire VM-gull på rad på 200 meter fra 2009 til 2015. Warholm kan ta fire VM-gull på rad i løpet av like mange år, 2017, 2019, 2022 (Eugene i juli) og 2023 (Budapest).
– Selvfølgelig, svarer han på om det fungerer som motivasjon for ham.
Det gjør også tre på rad.
– Jeg tror ingen har tatt tre VM-gull på rad på 400 meter hekk, påpeker han.
– Men jeg må slåss for medaljene i år også, som siden 2017 – hvert år, understreker han.
Karsten Warholm ble covid-19-smittet i februar. Viruset slo mildt ut. Han beskriver det som en «god» influensa. Den er ikke årsak til at han har holdt seg på hjemmebane, det vil si i Vallhall, toppidrettssenteret og Bislett i Oslo, siden i fjor høst. Han har i motsetning til toppidrettsfolk flest droppet treningsleirer i utlandet.
– Den enkleste måten jeg kan forbedre meg, er på trening. Det vi har her, er det aller beste for oss. Det skal mye mer jobb til for å hente marginene enn før. Hundredelene begynner å bli dyre, sier han.
Det koster å være best. Det lønner seg også.
Første påskedag tilbrakte han og trener Leif Olav Alnes ni timer og 40 minutter i Vallhall ved Ring 3 i Oslo.
– Jeg skal ikke gå rundt og skryte av at jeg trener så jævlig mye. Men jeg har lyst til å bedre, og vi har prøvd å strekke strikken. Det er risikofylt. Trening er ingen vits hvis kroppen ikke tåler det, forklarer han.
– Det går ikke an å trene i ni timer og 40 minutter. Det krever pauser, der timene renner inn. Vi trener ikke så mye hver dag. Men det er «carpe diem», det gjelder å gripe dagen når du føler at du kan gjøre det, tilføyer han.
Fosfatløp, som de kaller det, kan fort ta to til tre timer, selv om essensen i en slik økt er noen sprintløp i toppfart i maks seks-syv sekunder.
– Kan det oppfattes urettferdig at konkurrentene dine må stille til start i flere konkurranser for å tjene til livets opphold, mens du ikke er avhengig av start- og premiepengene – og kan velge det som passer deg best?
– Jeg har vært der selv, og har jobbet meg opp til det – og gjort meg fortjent til det. Der jeg er nå, styrer jeg det slik jeg vil. Det var ikke mange som konkurrerte like mye som jeg gjorde i mine tidligere dager, svarer Karsten Warholm.
– Da tjente jeg ingen penger. Jeg kunne konkurrert masse nå og hentet inn startpenger. Men det er ikke pengene som teller nå heller, sier han.
Han har aldri konkurrert i Rabat. Han har aldri tidligere vært i Marokko. Han sa han ville starte konkurransesesongen på Bislett 16. juni, og hadde Eugene «vært i Oslo» – og ikke på USAs vestkyst – ville han «reist» dit for en uke siden.
– For å være sikker på å komme med i Diamond League-finalen i september, må jeg ha minimum to til tre konkurranser (i Diamond League). Med Marokko og Bislett står jeg mer fritt, sier han med tanke på å kunne velge og vrake fra stevnekoldtbordet før og etter VM i Eugene (15.-24. juli) og EM i München (15.-21. august).