smp-stories-top-widget

Det gikk som forventet, og på samme vis som i 2016: Helse Sørøst banket gjennom nedleggelse av Ullevål og nybygg på Gaustad.

Forskjellen fra den gang er at de ansattes styrerepresentanter nå stemte mot.

3rd-party-bio

Dermed blir det eventuelt opp til Stortinget å stoppe planene når lånesøknaden på 37 milliarder skal vedtas i høst.

Partier som vil si nei, bør ha svært gode svar på hva som da skal skje – og ikke minst hvordan alternative løsninger skal finansieres.

Gode innvendinger

Ikke for det: Det er mange gode innvendinger til Helse Sørøsts plan. Flytting til Gaustad blir krevende, velfungerende fagmiljøer må splittes opp eller slås sammen, tomten er trang og troen på effektiviseringsgevinster kan av og til anta religiøse dimensjoner blant prosjektledere.

Men mye av kritikken kunne vært fremmet uansett alternativ. Det er komplisert å bygge nye sykehus, selve flytteperioden vil innebære risiko, alle tomter har sine fordeler og ulemper, og endringer vil nødvendigvis innebære sammenslåinger og oppsplittinger.

Alternativene vil bli dyrere

Et alternativ der det bygges nytt på Ullevål vil høyst sannsynlig bli dyrere, slik også den omstridte «belysningen» konkluderte med i april.

Et alternativ der både Ullevål og Gaustad satses på er enda mer urealistisk, blant annet fordi det vil innebære fortsatt dobbeltarbeid og doble sett av dyrt utstyr, og ingen sammenslåingsgevinster.

Men vel så viktig er det at disse alternativene utelukker at indrefileten, Ullevål-tomten, kan selges til 8–9 milliarder kroner. Tomtesalget er en sentral brikke i Helse Sørøsts puslespill.

Det er absolutt grunn til å være kritisk til dette premisset også, siden Helse Sørøst da styrer hva slags byutvikling Oslo skal få her. Men det er i hvert fall en finansieringsplan som forholder seg til realitetene.

Det er vanskelig å se for seg hvilke andre løsninger man ville gått for, om en hadde vært i styreleder Svein Gjedrems blankpussede sko.

Ulike motiver og hensyn

Så var forslaget fra de fleste ansattrepresentantene bare å utsette vedtaket.

Som om det er mangel på tid, utredninger og dokumenter som er problemet i denne saken.

Hakket mer dristig var Sykepleierforbundets representant, som nå ville skrote Aker til fordel for Gaustad + Ullevål.

Det er fullstendig politisk urealistisk. Men det viser også hvor mange ulike motiver som er i spill, og hensyn som skal forenes.

Det er for eksempel ikke urimelig å anta Helse Sørøsts egentlige ønskedrøm fortsatt er ett eneste storsykehus på Gaustad.

Ei heller at motstanden blant de ansatte dels handler om manglende vilje til å veie faglige hensyn mot for eksempel økonomi.

På samme måte handler politikernes iver etter nytt Aker sykehus vel så mye om velgernes gunst som helsefaglig begrunnede standpunkter.

Til sist er det heller ikke urimelig å anta at mange av dem som presser på for alternative løsninger i realiteten ønsker seg ubegrensede budsjetter til helsesektoren.

Et spørsmål om tillit

Er det så grunn til å ta de helsefaglige bekymringene på alvor? Åpne, samlede mistillitserklæringer til sjefen en sjeldenhet i norsk arbeidsliv. Helt åpenbart har ledelsen et kommunikasjonsproblem, når de i så liten grad har vunnet gehør for sine perspektiver.

Men til syvende og sist blir det en vurdering av hvilken tillit man skal ha til at Helse Sørøst vet hva de gjør.

Og at planene er upopulære blant de ansatte, kan også ha litt å gjøre med at mange mister jobben de har i dag. Men at det er upopulært er ikke det samme som helsefaglig uforsvarlig.