smp-stories-top-widget

At skolemat er viktig, er lite omstridt. Det elevene får i seg i løpet av skoledagen er vanligvis en stor andel av det daglige kostholdet, og gode rutiner bidrar til god helse, fellesskap og gode forutsetninger for læring.

Men for noen er skolemat et problem.

3rd-party-bio

Silje Elisabeth Skuland ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skriver i en ny bok at matpakken synliggjør hvor du kommer fra, både økonomisk og etnisk. Noen skammer seg over kneip og servelat når andre har med middagsretter og salater, andre skammer seg over matpakker som skiller seg fra den tradisjonelle.

At folk spiser forskjellig mat, er tross alt ikke noe negativt. Det kan ikke være et politisk mål at alle skal spise det samme. Men det bør være et mål at alle skal spise noe – og aller helst noe sunt.

En mye omtalt rapport fra Forskningsrådet viser at 14 prosent av norske skoleelever ikke har med seg skolemat hjemmefra. Det er i seg selv bekymringsfullt. Men leser en rapporten, vil en oppdage at dette i svært liten grad gjelder elever i barneskolen. Hele 97 prosent av norske barneskoleelever har med seg mat hjemmefra. I ungdomsskolen har 71 prosent med seg mat hjemmefra, i videregående skole 59 prosent. Det betyr ikke nødvendigvis at eldre elever sulter, men kanskje at de i større grad enn barneskoleelevene disponerer egne penger og skaffer seg mat på andre måter.

Disse tallene varierer mellom fylker, kommuner og skoler. Mange hverken trenger eller ønsker å tilby elevene et måltid hver dag. Noen gjør det allerede, med eller uten brukerbetaling. For de fleste skolene, og særlig barneskolene, ligger sannsynligvis det største forbedringspotensialet i å unngå at elevenes spisepause blir en salderingspost når andre aktiviteter krever tid. Bare halvparten av norske grunnskoler – og enda færre ungdomsskoler – legger til rette for 20 minutters spisepause, ifølge Helsedirektoratet.

Arbeiderpartiet vil gi statlige tilskudd til kommuner som vil innføre et gratis måltid i grunnskolen. Høyres landsmøte skrotet nylig et forslag om felles skolelunsj. Venstre har fått kritikk for å ende opp med en vag, uforpliktende formulering, som ironisk nok kan være svært treffsikker:

«Alle norske kommuner burde vurdere hvordan de kan tilby minst ett måltid mat i løpet av skoledagen».

Kommunene må vurdere dette selv. En kostbar, statlig finansiering av skolemat til det overveldende flertallet elever som allerede har et tilfredsstillende tilbud, er ikke veien å gå.