smp-stories-top-widget

At seksualisert vold brukes som våpen av regjeringssoldater, milits, væpnede opprørsgrupper og voldelige ekstremister, er ingen hemmelighet. Denne typen krigføring inkluderer voldtekter, seksuelt slaveri, tvangsprostitusjon, uønskede graviditeter, tvangssterilisering, tvangsekteskap og menneskehandel, bare for å nevne noe.

Da Nadia Murad og Denis Mukwege mottok Nobels Fredspris i fjor, fikk seksualisert vold i krig og væpnede konflikter ny oppmerksomhet. Nadia Murad var blitt utsatt for gjentatte voldtekter og andre overgrep som IS-fange, og ga overlevende en stemme. Denis Mukwege har gitt medisinsk behandling til mer enn 20.000 kvinner i løpet av 12 år med borgerkrig i Kongo.

3rd-party-bio

FNs generalsekretær leverte en rapport om temaet til sikkerhetsrådet 29. mars, og denne måneden brukte Tyskland sitt formannskap i sikkerhetsrådet til å fremme et forslag til en ny FN-resolusjon som skulle forsterke kvinners vern mot seksualisert vold i krig og konflikter.

Dette forslaget ble torpedert av USA.

Etter fire ukers forhandlinger i sikkerhetsrådet, der også Murad og Mukwege var til stede under den avsluttende debatten, truet USA med å bruke vetoretten sin for å stanse resolusjonen, men ga i siste minutt grønt lys etter å ha fått gjennomslag for sine krav om endringer i teksten. Konsekvensen ble at den endelige, vedtatte resolusjonen ikke inneholder løfter om tilgang til prevensjon eller trygge aborter. Den inneholder heller ingen formuleringer som anerkjenner den internasjonale straffedomstolen.

FNs sikkerhetsråd hindres altså i arbeidet med å styrke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter – og i å tydeliggjøre kvinners bestemmelsesrett over egen kropp – fordi USA vurderer at ufødte liv er viktigere enn krigsofrenes liv.

For en kvinne som blir gravid som følge av en krigshandling er konservativ amerikansk moral selvsagt ikke avgjørende for valgene hun tar. Det er derfor lite trolig at FNs unnfallenhet vil føre til færre aborter i konfliktområdene. Sannsynligvis vil resultatet bli fortsatt høy dødelighet som følge av voldtektsskader og utrygge aborter.

Neste år er det 20 år siden den aller første FN-resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt. Ironisk nok preges ikke arbeidet i sikkerhetsrådet nå av visjoner for videre utvikling og likestilling, men av kampen for at verdens mest utsatte jenter og kvinner skal få beholde rettigheter som er blitt opparbeidet i løpet av de siste 20 årene.

At USA nå vender dem ryggen, er en skam.