smp-stories-top-widget

Det er en utbredt misforståelse at økt fysisk aktivitet er nødvendig for å redusere vekten. Dette gjør fedmebehandling unødvendig krevende og kan føre til at mange gir opp.

Ja, fysisk aktivitet er bra for helsen. Men for folk med fedme, er det mindre mat som gir effektiv vektnedgang. Varig vektnedgang er krevende: Kaloriinntaket må alltid være lavere enn da vekten var høyest, og det må jobbes med hvorfor man tidligere spiste for mye. Fysisk aktivitet kan økes når man er klar for det.

3rd-party-bio

Dette temaet ble diskutert i Debatten på NRK 1 tirsdag 15. januar og utløste mange reaksjoner, særlig fra treningseksperter som hevdet at budskapet er feil og utgjør en trussel for folkehelsen. Vi ønsker å nyansere debatten ved å drøfte betydningen av mat og fysisk aktivitet for folk med fedme.

Trening gir liten effekt

Vektreduksjon er krevende i praksis, men teorien er enkel: Inntak av færre kalorier enn man forbruker. Fysisk aktivitet forbruker normalt bare 10–25 prosent av det daglige kaloriinntaket, og for å gå ned i vekt må man trene så mye og så ofte at det alene blir en fånyttes strategi.

En kombinasjon av mindre mat og mer aktivitet skulle teoretisk gjøre det enklere å gå ned i vekt. Imidlertid viser trening skuffende lite bidrag: For barn gir det ingen tilleggseffekt og for voksne kan treningsstudier tyde på 1–3 kg (gj.snitt) vektnedgang.

Men selv dette beskjedne vekttapet er usikkert for de fleste med fedme, på grunn av studienes oppsett: Deltagerne må nødvendigvis være villige til å trene, treningsgruppene har mye tettere oppfølging enn kontrollene, matinntak rapporteres oftest ikke, og mange analyserer data kun fra dem som klarer å gjennomføre.

For å opprettholde vekttapet er imidlertid fysisk aktivitet viktig, og inngår i alle retningslinjer for fedmebehandling.

Energiforbruk på sparebluss

Hvorfor gir ikke treningstiltak den forventede vektreduserende effekten?

1. Vi klarer ikke å øke aktiviteten. Helsedirektoratet anbefaler at «Voksne bør være i moderat aktivitet i minst 150 minutter hver uke og barn i minst 60 minutter hver dag». Mange normalvektige har imidlertid ikke dette aktivitetsnivået, og personer med fedme har ofte utfordringer med å oppnå høy nok intensitet. Mange kompenserer også med inaktivitet etter treningsøkter, og aktivitetsmengden øker mindre enn planlagt.

2. Energiøkonomisering. Når folk med fedme går ned i vekt, settes energiforbruket på «sparebluss» slik at man bruker færre kalorier ved trening enn man gjør når vekten er stabil. Man kan derfor ikke stole på den vanlige måten å beregne kaloritap. Videre, mange blir sultne etter trening. Spiser man mer enn planlagt, er det fort gjort å utligne kaloritapet man oppnådde med treningen.

Én million nordmenn har fedme, deriblant mange barn og unge. Disse får mange velmente råd om hvordan gå ned i vekt. Kanskje blir det for mye av det gode på én gang? Vårt anliggende nå er å senke folks terskel for å komme i gang: Å spise mindre gir god vektreduksjon for alle. Dét er godt for helsen.