Småbryggeriene har opplevd fallende lønnsomhet og en kamp om å overleve.

Rolf Ivar Skår har siden 2013 bygget kjeden Gulating med et tyvetalls ølutsalg og puber basert på den nye ølbølgen.

Han lar seg ikke skremme av utviklingen i bransjen som er preget av underskudd.

– Vi har valgt å bruke finansielle muskler for å få rask vekst. Nå er strategien lønnsom vekst.

Ølgründerens far, Rolf Skår (78), startet i sin tid Norsk data og har hatt suksess innen næringseiendom. Skår-familien har gått inn med nærmere 60 millioner kroner i ølprosjektet.

– Det er ikke pengene som driver meg. Det er mulighetene til å realisere mitt fulle potensial som krever en kombinasjon av mot, intelligens, kreativitet og medfølelse. Dette er egenskaper jeg mener jeg har. Jeg er 100 prosent sikker på at jeg ikke er gal.

Nylig var det påfyll av 20 millioner i frisk kapital. Verdsettelsen emisjonen av selskapet var på 82 millioner kroner, ifølge Skår.

I fjor hadde selskapene under Gulating Gruppen over 40 millioner i omsetning.

De samlede underskuddene i de seks selskapene har vært på over 60 millioner kroner de fem siste årene.

I løpet av de to neste årene vil Gulating være på skinner, ifølge 51-åringen.

– Vi kommer til å bli børsnotert i 2021.

Inn i varmen

DN møter Skår i en nyåpnet butikk på Strømmen storsenter.

I hyllene finnes ulike typer norsk håndverksøl, flere importmerker og den egne merkevaren Dragur som tappes på kontrakt med bryggeriet Berentsen fra Rogaland.

Tidligere hadde Gulating et utsalg og pub lenger oppe i gata, men nå er de inne i varmen på det Thon-eide senteret.

– Vi har gått fra å ta de beliggenhetene vi kunne få, til å komme inn på de store sentrene. Nå er det Olav Thon som ringer og spør om vi vil inn på senter. Dette er en game changer.

Når Gulating har bygget opp et større nettverk av puber og butikker, mener han at konsernet vil bli lønnsomt.

– Vi kommer til å gå med overskudd i 2021. Det har kostet penger å bygge opp dette. Vi har investert mye for å komme i posisjon, sier Skår.

Gjorde to grep

To valg er gjort for å bedre lønnsomheten. Det ene er å skru ned etableringstakten. Det andre er at Gulating har gått fra å ha egeneide utsalg og puber til å bli franchisebasert. Bare puben på Jessheim, som var det eneste datterselskapet med overskudd i fjor, er egeneid.

– Vi skal sikre at franchisetagerne tjener penger.

I dag er det 20 franchiseeide utsalg og fem puber. 11 utsalg er lagt ned. Til tross for underskuddene har Skår store vekstambisjoner.

Spesielt på pubsegmentet ser han vekstmuligheter. Skår mener at de to store bryggeriene Ringnes og Hansa i for stor grad kontrollerer dette markedet.

– Det er ekstremt få uavhengige puber. I dagligvarebransjen er det tre aktører som har full kontroll, men blant pubene er det bare to.

Fra 150 til 50 bryggerier

Skår mener det er større muligheter i salgsleddet mot kunde enn i produksjonsleddet.

– Jeg startet som hjemmebrygger i 2011 og så denne utviklingen komme. Det popet opp mange småbryggerier, og jeg ser ikke at det er noe vits å starte eget bryggeri.

Nå mener han det har gått fra oppblomstring til opprydning blant småbryggeriene.

– Når 150 småbryggeri skal kjempe om en markedsandel på fire prosent av ølmarkedet, så blir det lite på hver. Jeg tror antall bryggerier skal ned i 50.

Han merker nå at det er voldsomt prispress for håndtverksøl. Bakgrunnen er blant annet at de store industrielle bryggeriene har lansert sine spesialølvarianter.

– De har kommet med «fake craft». Marginene for de minste bryggeriene har gått fra små til bitteliten, sier Skår som tror de regionale bryggeriene står best rustet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.