Wellesleys norgessjef Kari Østhus Langvik er blant oljefolkene som feirer at de gunstige norske skattereglene for oljeleting har overlevd et juridisk angrep fra miljøstiftelsen Bellona.

– Vi har sagt hele veien at dette er en ordning som muliggjør økt aktivitet på norsk sokkel. Ja, det vil komme tørre brønner, man taper noen penger, men vi har vist gjennom funn som Cara og Grosbeak at verdiene vi skaper er langt større enn pengene vi får over leterefusjonsordningen, sier Langvik.

Det lille oljeselskapet hennes fikk utbetalt 590 millioner kroner fra staten kontant på bakgrunn av den knallrøde 2017-ligningen, viser tall fra Skatteetaten. Ingen andre bransjer har lignende ordninger.

Ikke statsstøtte

Det var i august 2017 at miljøstiftelsen Bellona klaget leterefusjonsordningen inn for overvåkningsorganet Esa. Onsdag kom svaret.

– Esa har gått nøye gjennom leterefusjonsordningen på grunnlag av en omfattende klage, og har kommet frem til at denne skatteordningen ikke innebærer statsstøtte, sier Esa-president Bente Angell-Hansen i en pressemelding.

Esa har i oppgave å passe på at Efta-land som Norge holder seg innenfor EU-regler om likebehandling og mot statsstøtte. I denne saken konkluderer Esa nettopp med at ordningen ikke innebærer særbehandling, fordi den er tilgjengelig for alle selskaper på lik linje. Bellona-stifter Frederic Hauge er ikke fornøyd med konklusjonen.

– Vi er skuffet. Vi er uenig, men det vi har fått gjort gjennom denne prosessen er å få en mye bedre innsikt i regelverket, sier Hauge.

Han mener lærdommen er gull verd. Han lover at Bellona skal delta i en kommende høringsrunde i EU om statsstøttereglene. Han håper et nytt statsstøtteregelverk fra EU i 2021 kan ta livet av leterefusjonsordningen.

Feirer også

Leterefusjonsordningen ble innført av myndigheten i 2004 i et forsøk på å tiltrekke seg flere nye oljeselskaper og få opp leteaktiviteten på norsk sokkel. Tidligere var det slik at oljeselskaper måtte opparbeide seg inntekter først, før de kunne trekke fra sine historiske kostnader – slik vanlig er i andre bransjer. Tidsforsinkelsen mellom oljeleting og oljeinntekter gjorde likevel at inngangsbarrieren ble svært høy på sokkelen. Etter skatteomleggingen økte både antall aktører og antall leteboringer.

Flere regjeringer har argumentert med at leterefusjonsordningen i bunn og grunn bare likestiller nye oljeselskaper med oljeselskaper som allerede er i skatteposisjon og løpende kan trekke fra sine kostnader.

– Leterefusjonsordningen er ikke statsstøtte, men bidrar til likebehandling mellom ulike oljeselskaper. Det er derfor bra at Esa nå har konkludert tilsvarende. Regjeringen vil videreføre sin forutsigbare petroleums­politikk, inklusive leterefusjonsordningen. Det vil gjøre at næringen forblir vår viktigste næringer i tiår fremover. Dette er blant annet viktig fordi om lag 170.000 mennesker over hele landet har en jobb knyttet mot næringen, og at virksomheten bidro med 251 milliarder kroner bare i fjor, noe som tilsvarer hver femte skattekrone, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg til DN.

– Jeg er glad for at Esa deler vårt syn om at leterefusjon i petroleumsskatten ikke er statsstøtte, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.

Politisk er det likevel større diskusjon om ordningen enn på lenge, særlig i et globalt klimaperspektiv. Selv Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Espen Barth Eide har stilt spørsmål ved om det er riktig å opprettholde ordningen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.