Norway

Hvordan gjøre en dårlig dag verre

Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785

Etter en begredelig dag på jobb hvor alt skar seg, toppet det seg på slutten.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

Noen dager er ille, altså. Slettes ikke ofte, heldigvis, og lista skal vel legges ganske høyt før jeg klassifiserer en dag som ille. For det er som man sier: «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det». Det er mye sant i det, og jeg er stort sett en blid og positiv fyr, til og med om morgenen («Nei, det er han ikke» – anmerkning fra min bedre ¾), tar ting som det kommer og møter dagen med et smil («Nei, det gjør han ikke» – anmerkning fra min bedre ¾)

Ok ... man skal nok ikke pirke for mye i meg før morgenkaffen må jeg innrømme, men sånn generelt kommer man lenger med et smil enn med kjefting og et kørka behov for å fordele skyld. Det meste lar seg løse, og dessuten er det ikke så ofte katastrofer av verdensspennende omfang rammer meg uansett (selv om jeg er gift).

Jeg har selv skrevet at optimister lever lenger, så da må det jo være sant, men selv en selverklært optimist får et skudd for baugen noen ganger. Slettes ikke ofte, heldigvis, men noen dager er det slik.

Etter en begredelig dag på jobb hvor alt skar seg, toppet det seg på slutten. Det startet med en pc som ikke virker skikkelig, fortsatte med en skriver som ikke ville skrive ut, og en spesial-stiftemaskin som ikke virket. Da må man ringe etter hjelp. Med en telefon som finner det for godt å trekke sitt siste sukk. Og det selvfølgelig mens jeg sitter med datahjelpen på øret og må ringe dem opp på nytt tre ganger og forklare problemet for tre forskjellige datanerder om og om igjen. Og tilsvarende når jeg snakket med stiftemaskinleverandøren. Tre ganger – for det er nemlig ikke hvilken som helst stiftemaskin jeg må ha.

Men, ok, alt ordnet seg til slutt, og jeg fikk levert det jeg skulle i 12. time. Så etter endt arbeidsdag, hvor jeg slettes ikke fikk gjort alt jeg skulle, så jeg fram til en time «kos» på treningssenteret. Det pleier å hjelpe på det meste.

En ulykke kommer imidlertid sjelden alene, og dagen var ikke slutt ennå. Da jeg dundret inn på treningssenteret, fremdeles ganske oppgitt (les: sinna), oppdaget jeg at jeg hadde glemt treningsbukse. OG t-skjorte. Men trening ble det likevel – i dongeribukse og den skjorta jeg hadde på meg. Ikke særlig optimalt, men jeg fikk da ut litt guffe sammen med svetten.

På hjemveien svingte jeg innom nærbutikken (jeg tenkte jeg skulle belønne meg selv med litt ... munngodt). Og her kommer det, toppen av kransekaken på en allerede dårlig dag. Ikke før har sommeren så vidt sluppet taket, så fylles butikkhyllene med jul.

På en god dag ville jeg sindig og sørlandsk sagt at «Dette var vel i tidligste laget, Rema». Men ikke i dag. Jeg har vanskelig nok med å komme i julestemning som det er, om jeg ikke hvert år må forholde meg til juleremedier allerede i oktober. For samme hvor jeg snudde meg i butikken, var det jul. Nydelig pinnesteik i svære stabler i kjøledisken, side om side med den tidsriktige fårikålen. Pepperkakene (de gode, billige) i takhøye stabler på hvert hyllehjørne (koster bare ti kroner….) sammen med alle de andre kjeksboksene med rødt lokk (jeg er veldig svak for kjeks), og julebrusen (som så mange går og venter på) står på pall sammen med de andre drikkevarene.

Men ikke bare der. Julebrusen dukker opp som røyskatter og paddehatter bak paller med pepperkaker overalt i butikken. Like velkommen som snøvær i juli, spør du meg. Eller overgangsalderen.

Etter sigende er det også slik i klesbutikkene. Og alle sier det samme. «Det er altfor tidlig å sette ut jula på denne tiden». Jeg kjenner ingen som setter pris på at jula er på salg over to måneder før. Ja, bortsett fra Alf da, som kjøper julebrus det øyeblikket den blir satt ut. Det er bare for å ergre kona (men i år turte han ikke…). For kona hans er som meg. Jeg skrur på julestemninga 1. desember, for advent er en koselig tid.

Før det er jula tabu, men 1. desember finner jeg fram alle godsakene (minus selve julematen – for den sparer jeg til jul) og julespillelista mi på Spotify. Det er likevel over seks uker til. Seks deilige venteuker til jeg skal meske meg med julemarsipan, pepperkaker og julemusikk!

Så jeg, som bare skulle ha litt munngodt (fortjente det etter en så begredelig dag) får nok en gang tredd jula over hodet altfor tidlig, og det topper seg da jeg nærmer meg kassen og akkurat har passert en stabel julebrus jeg i et blaff vurderte å velte (i så fall et «hendelig uhell», selvsagt). For her, i «Hog heaven», godtedisken (e), topper det seg. Det var jo hit jeg skulle, og her ligger noe av det beste med julekosen i kledelig rødt og roper på meg. Julemarsipanen! Snakk om å vifte med en rød klut foran nesa på en allerede dyster mann. Tålmodige jeg («Nei, det er han ikke» – anmerkning fra min bedre ¾) gikk litt i kjelleren da, altså.

Siden jeg er en selverklært optimist, svelget jeg vreden over en av «de dagene» og defilerte overlegent videre mot kassen. Og siden jeg er en mann av prinsipper, tok jeg med meg bare én pakke julemarsipan. Og én boks med pepperkaker (som jeg løp tilbake til nærmeste hjørne og hentet).

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Football news:

Merson on Kane: there is No other player like that in the world. Messi is only a tenner. And Harry is already playing like de Bruyne
Ajax overloaded the young Williams and was sharper before Onana's mistake. Liverpool were helped by Klopp's original half-time decisions
Messi was fined 600 euros for a shirt in memory of Maradona, Barca-350 euros
Zidane will not be sacked. Real Madrid have full confidence in him (As)
Zidane's future at Real Madrid is in question. The coach is not as confident as before (Marca)
Marcel Villas-Boas has snapped a record 13-game losing streak in the Champions League. And for the first time I scored in this draw
Queiroz dismissed as coach of the national team of Colombia