smp-stories-top-widget

Kobber er bedre enn null

Aftenposten later til å være provosert over Senterpartiets kamp for å sikre alle i Norge godt internett og raljerer over at kobberkabler ikke er gull. Kobberkabler er ikke gull, men er langt bedre enn null.

For kort tid siden kom nyheten om at Telenor ikke lenger ville vedlikeholde kabler som gir internett til tusenvis av nordmenn. Senterpartiet er krystallklare. Vi kan aldri akseptere en situasjon der folk risikerer å stå uten noen som helst tilgang til internett. Vårt poeng er at kobbernettet må være i drift frem til nytt og bedre nett gjennom fiber er på plass.

3rd-party-bio

Torsdag 11. april presiserte heldigvis Telenor at de vil sørge for at folk som ennå ikke har noe alternativ til kobberlinjen, vil få linjen rettet hvis det oppstår feil. Alt annet ville være fullstendig uakseptabelt.

Aftenposten viser til at regjeringen har mål om å sikre internett i hele Norge. Men det hjelper ikke å kaste rundt seg med ambisiøse mål når Høyre og Frp ikke prioriterer midler til å nå disse målene. Regjeringen har tvert imot gang på gang foreslått å kutte i bredbåndsutbyggingen.

Senterpartiet vil ikke kutte i bredbåndsutbyggingen. Tvert imot har vi flere år foreslått å femdoble den årlige bredbåndsatsingen. Vi må snu Høyre og Frps politikk som gir sentralisering og større forskjeller i Norge. Tiden er inne for å utvikle hele Norge.

Trygve Slagsvold Vedum, leder, Senterpartiet

SSB kjenner seg ikke igjen

I Aftenpostens lederartikkel 25. april skapes et inntrykk av at SSB leverer « ... statistikk som er politisk attraktiv, sett fra blant annet Finansdepartementets ståsted» gjennom valg av hvilke modeller som brukes for beregninger. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, SSB har utviklet flere empiriske modeller for norsk økonomi. Modellene egner seg til å belyse ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger, og SSB står ansvarlig for den faglige kvaliteten på modellene og analysene som utføres på dem. Dette innebærer at vi gjør våre egne, faglige vurderinger og velger hvordan analysene skal utføres.

Ved slike beregninger og analyser er SSB tydelige på hvilke forutsetninger modellene er basert på, hvilken usikkerhet som hefter ved resultatene, og modellene brukes ikke til problemstillinger de ikke egner seg til.

Å velge en bestemt modell til en analyse innebærer at man har et bevisst forhold til hvilke effekter man ønsker å få belyst. For eksempel vil konjunkturelle forhold ha betydning for effektene av økte offentlige utgifter på kort sikt, mens langsiktige effekter av økte offentlige utgifter kan være helt andre. Valg av modell er en del av de faglige vurderingene og vil avhenge av den konkrete problemstillingen.

SSB vil si nei til oppdrag som ikke kan forsvares faglig, også med en ny statistikklov.

Geir Axelsen, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå Brita Bye, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Feil om Israel

Håvard Melnæs besværer seg på kronikkplass 15. april over at Vinmonopolet kan finne på å selge vin produsert på Golan-høydene.

Kronikken har en unyansert bruk av ordet okkupasjon om Israel. Han nevner ikke en eneste gang at den okkupasjonen han snakker om, er lovlig og i samsvar med krigens regler.

Han kaller Israels egenproduserte vin fra Golan tjuvgods. Jeg har selv vært på Golan og sett hvordan Israel der driver et høyproduktivt jordbruk. De stjeler ikke fra noen. De har selv plantet og høstet i 50 år. Syria har i tre kriger angrepet Israel fra Golan, i tillegg til all terroren mot de jødiske bøndene ved Genesaretsjøen. Dette kan selvsagt ikke Israel tåle. Fra 1967 er Golan lovlig okkupert i påvente av en fredsavtale med Syria.

Så sier Melnæs at Israel har «likvidert barn og kvinner ( ... ) og helsepersonell». Vet ikke Melnæs at de feige terroristene bruker ambulanser som kjøretøy, at de bruker kvinner og barn som skjold? Har ikke Melnæs noen mening om det? Nei! Likvidasjon er altså faktafeil. Melnæs påstår at Israel stjeler andres land. Vet han ikke bedre? Israels har rett til å disponere sine landområder, inklusive Golan.

Reidar Holtet, Drammen

Aker blir stort, men ikke størst

I et innlegg 16. april blir det hevdet at det skal bygges et akuttsykehus på Aker «med et større opptaksområde enn det vi tidligere har sett i Norge».

Sykehuset på Aker planlegges som et stort akuttsykehus med lokalfunksjoner, men opptaksområdet blir ikke det største vi har sett. De seks bydelene som skal sogne til Aker, vil i 2030 anslagsvis ha om lag 300.000 innbyggere (ref. OUS-styresak 39/2017). Det er omtrent det samme som opptaksområdet til Sykehuset Østfold på Kalnes, mens AHUS fortsatt er størst med om lag 500.000 innbyggere i sitt opptaksområde.

Børge Einrem, kommunikasjonsdirektør, Oslo universitetssykehus

Svartmaling av Kasakhstan?

Tidligere ambassadør til Sentral-Asia Mette Kongshem kritiserer 24. april Erika Fatland for svartmaling av Kasakhstan og for at hun «stempler (…) landets nylig avgåtte president som diktator». Kongshem mener vi skal anerkjenne den sosiale og økonomiske veksten som har skjedd og at presidenten har sikret stabilitet.

Dette er en farlig argumentasjon som er blitt brukt for å forsvare mange diktaturer, og det er oppsiktsvekkende at en tidligere norsk ambassadør argumenterer på denne måten. Det er godt dokumentert at regimet i Kasakhstan bryter grunnleggende menneskerettigheter, fengsler og torturerer opposisjonelle og slår nådeløst ned på uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner.

Kasakhstan ble i fjor av ITUC (den internasjonale organisasjonen for verdens fagbevegelse der blant andre LO, YS og Unio er med) «kåret» til et av verdens ti verste land for arbeidstagere, i selskap med land som Saudi-Arabia, Guatemala og Colombia.

Jeg deltok selv i en internasjonal delegasjon i november, der vi møtte representanter for den forbudte, uavhengige fagbevegelsen. Deres tidligere ledere sitter i fengsel eller er idømt strenge restriksjoner på bevegelsesfrihet med bakgrunn i konstruerte anklager. Det finnes en «offisiell» fagbevegelse, men her har regimet åpenlyst satt inn sine egne folk i ledelsen. Så åpenlyst at ITUC har suspendert organisasjonen fra medlemskap hos dem.

Det er åpenbart gode grunner til å kritisere regimet Kasakhstan og landets avgåtte president skarpt.

Espen Løken, daglig leder, Svenssonstiftelsen

Sykehusinvestering må baseres på et faglig forsvarlig grunnlag

Sentrale fagfolk i Oslo universitetssykehus (OUS) har uttalt seg sterkt kritisk til ledelsens planer. Vi viser til en fersk uttalelse fra tunge fagmiljøer både på Rikshospitalet og Ullevål: Målbildet for OUS er ikke utformet av fagfolk. En klar uttalelse fra kompetent hold om at Helse Sør-Østs planer ikke holder mål!

Ledelsen i Helse Sør-Øst gir et feilaktig bilde av driftsgevinster både på kort og lang sikt i sine planer. Dette er useriøst. OUS har ikke vurdert vår idéskisse, som er et helt annet og mer bærekraftig alternativ. En faglig forsvarlig utredning må utføres av et uavhengig fagmiljø.

For å gi Stortinget et solid beslutningsunderlag, må man også utrede en løsning hvor man fortsatt bruker bygningene på både Rikshospitalet og Ullevål. Den er grundig illustrert i vårt idéutkast fra 8. april i år. Dette sikrer et godt tilbud på Aker for hele Groruddalen allerede i 2025, flere år før Helse Sør-Østs egne planer gjør det.

Vi forventer at en ansvarlig helse- og omsorgsminister stiller de samme krav til utredningskvalitet som det finansråden krever for andre statlige investeringsprosjekter, og ber Helse Sør-Øst om en bedre utredning enn den «belysningen» OUS har presentert.

Eilif Holte, rådgivende ingeniør og kvalitetssikrer, og Rolf Kåresen, tidligere sjeflege, Ullevål sykehus

Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig

Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. Det skulle man ikke tro da man leste Knut Olav Åmås' innlegg i Aftenposten 21. april.

Boligpolitikken har gitt oss et unikt selveierdemokrati der åtte av ti nordmenn bor i en bolig som eies av husstanden. Boligmarkedet har utfordringer, men flere av Åmås' løsninger rokker ved forutsigbarheten. Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne. Høyres løsning er å få byggekostnadene ned og styrke det boligsosiale arbeidet.

Vi har forenklet byggeregler tilsvarende 100.000 kroner i lavere byggekostnader for en leilighet. Flere av dem som trenger det mest, får fullfinansiert boligen sin gjennom Husbanken. Lokalt ønsker Høyre flere «leie til eie»-prosjekter. Det må reguleres nok nye tomter. I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018. Det kan føre til en ny prisgalopp. Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet.

Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant (H), boligpolitisk talsperson

ME-forskning på det som gjør frisk

I Aftenposten 25. mars beskriver klinikkdirektør Erik Borge Skei ved Akershus universitetssykehus hvordan pasientgrupper systematisk motarbeider visse forskere som undersøker kronisk utmattelsessyndrom eller ME. Forskerne angripes fordi studiene deres signaliserer at problemet ikke kun er en «fysisk» kroppslig defekt, men noe man kan gjøre noe med ved metoder pasientgruppene oppfatte som «psykologiske».

I et tilsvar 2. april gir ME-foreningen ved Olav Osland og Bjørn K. Getz Wold uttrykk for at slikt press er rimelig. Vi vil her understreke at deres syn ikke deles av alle som har eller har hatt ME/CFS.

Organisasjonen Recovery Norge består av mennesker som er blitt friske ved hjelp av metoder som endrer tanke- og handlingsmønstre, samt deres pårørende. For dem er det fortvilende å se at mennesker fortsatt lider mens forskere presses til ikke å utføre forskning på nettopp de metodene de har erfart å bli friske av. Vår organisasjon ble dannet i 2017 fordi historiene til dem som er blitt friske, ikke er blitt lyttet til fordi de ikke passer med blant andre ME-foreningens kamp for at ME/CFS skal oppfattes som noe «fysisk». ME-feltet er i en unik og fortvilet situasjon når sterke pasientgrupper motsetter seg forskning som mange sier de har opplevd bedring av. Studier tyder allerede på positiv effekt av metodene våre medlemmer har erfaringer med, for eksempel kognitiv terapi, stressmestring, gradert trening og Lightning process, men vi trenger flere. Slike metoder endrer også hjernen og kroppens fysiologi og er altså ikke bare «psykologiske». Vi håper nå at våre medlemmers historier kan inspirere ny forskning. Når man skal finne forklaringer og løsninger, hvorfor ikke starte med dem som har vært syke og så – øyeblikk for øyeblikk – opplevd hva som kan gjøre bedre og frisk?

Thomas Overvik, styremedlem, tidligere alvorlig ME/CFS-syk Eva Raastad, styremedlem, pårørende til tidligere alvorlig ME/CFS-syk Svein Erik Høst, nestleder, pårørende til tidligere alvorlig ME/CFS-syk Henrik Vogt, leder, Recovery Norge