Siden 1980-tallet har organisasjonen Krisesenteret for Bergen og omegn drevet krisesentertjenesten for Bergen kommune og etter hvert 22 omegnskommuner. Driften har hele tiden vært fullfinansiert av det offentlige, og lokalene har vært eid av kommunen. Mange av medlemmene i organisasjonen har jobbet ved krisesenteret, til vanlig lønn.

Overskudd

Etter år med konflikter, uro og lovbrudd mistet organisasjonen i 2018 oppdraget på driften. Bergen kommune ville drive tjenesten selv fra og med 1. januar 2019. De av organisasjonens medlemmer som var ansatt ved krisesenteret, fikk tilbud om å fortsette under kommunens styring.

I årenes løp har medlemsorganisasjonen opparbeidet seg en del penger i banken, blant annet som følge av overskudd på offentlige tilskudd til driften. Ved utgangen av 2017 hadde organisasjonen 4,7 millioner i banken. Med fratrekk for gjeld, sto organisasjonen da igjen med 2,7 millioner.

«Tilbakeføres driften»

Regnskapet for 2018 er ennå ikke klart. Foreløpige tall som BT har fått innsyn i tyder på at den økonomiske situasjonen var omtrent den samme ved utgangen av 2018, da kommunen overtok driften.

I vedtektene til Krisesenteret heter det at organisasjonen er en ideell organisasjon uten profittformål, og at eventuelt overskudd skal tilbakeføres driften. I vedtektene heter det også at ved oppløsning skal økonomisk gevinst tilfalle ideell organisasjon som arbeider blant voldsutsatte kvinner.

«Ønske fra flere»

Ved slutten av 2018 hadde organisasjonen 18 medlemmer. I begynnelsen av desember samlet disse seg til ekstraordinært årsmøte. På agendaen sto det blant annet vedtektsendringer. Ett av medlemmene foreslo en tilføyelse av vedtektene om at endringer i hva midlene skal kunne brukes til, skal vedtas av årsmøtet.

Bakgrunnen for forslaget, som BT har fått innsyn i, var det forslagsstiller kaller «et ønske fra flere» om å anskaffe en hytte eller leilighet på åremål. Den skal kunne benyttes av organisasjonens medlemmer for blant annet rekreasjon.

– Ingen endelig beslutning

Forslagsstiller åpner også opp for at beboere ved Krisesenteret skal kunne benytte tilbudet. I forslaget står det ikke noe om hvordan det skal la seg gjøre ut fra sikkerhetsmessige hensyn, eller forhold knyttet til taushetsplikt om beboerne på senteret.

Talsperson for organisasjonen, Anne Almquist, vil ikke la seg intervjue av BT. Men hun skriver i en e-post at midlene i organisasjonen er bygget opp over mange år og er en kombinasjon av dugnad, gaver og inntekter fra ulike oppgaver gjennom tidene.

Hun skriver videre at det ikke er tatt noen endelig beslutning eller avklaring om hva organisasjonen nå skal drive med, men at det er fritt frem for medlemmene å komme med forslag til det. Midlene til organisasjonen vil bli disponert i henhold til organisasjonens vedtekter til enhver tid.

«Drøftelser av forslag om organisasjonens videre drift skal skje i organisasjonens egne organ. Vi ønsker derfor ikke å kommentere og kan heller ikke begrunne enkeltmedlemmers forslag», skriver hun i e-posten.

– Ulogisk

Helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) har vært øverste politisk ansvarlig i prosessen som har ført til at ansvaret for krisesenteret nå er tilbakeført til kommunen.

– Er det uproblematisk hva krisesenterorganisasjonen bruker de oppsparte midlene på?

– I utgangspunktet tenker jeg at meningen med et krisesenter som får penger fra det offentlige er at de bruker disse pengene til å drive krisesenter. De har jo muligheten til å gi disse pengene til noen som driver med krisesenter.

At organisasjonen har fremmet forslag for å endre vedtektene slik at de kan bruke de oppsparte midlene på en hytte eller leilighet til blant annet rekreasjonsformål, kommenterer Ljosland slik:

– Det høres ulogisk ut om de skal bruke disse midlene til hytte for seg selv.

Skal ikke vite hvem som er der

Helsebyråden understreker også at kommunen har overtatt driften av krisesenteret, og at medlemmene i organisasjonen ikke skal vite hvem som oppholder seg der. At beboere skal kunne benytte hytten stiller hun seg derfor undrende til.

– Foreningen har ikke lenger noen rolle i driften av Krisesenteret. Og dersom enkeltmedlemmer kommer til å jobbe på Krisesenteret, må eventuelt et slikt tilbud bli formalisert. De som kommer der er mennesker i krise og sikkerheten må ivaretas.

Ljosland mener medlemmene selv kan tolke og eventuelt endre vedtektene sine.