logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo
star Bookmark: Tag Tag Tag Tag Tag
Norway

Lissepasning til langrenn

STORFAVORITT: Therese Johaug på skistadion i Seefeld noen dager før hun skal gå sin første VM-distanse i årets mesterskap. Foto: BJØRN S. DELEBEKK, VG

Det er egentlig riktig så greit at det er mange år til VM i nordiske grener foregår på norsk jord igjen.

Vinterens store høydepunkt er rett rundt hjørnet.

I alle fall om du er norsk.

Et VM på ski er en kollektiv høytidsstund, der den samlende nasjonalfølelsen når sedvanlige høyder hver gang “Ja, vi elsker” runger over høyttaleranlegget etter en ny, norsk triumf.

Og det kommer den til å gjøre jevnlig også i Seefeld.

VM PÅ SKI: Få alt du trenger å vite her

les også

Heidi Weng om nedturen foran VM: – Kanskje det dummeste jeg har gjort

Therese Johaug er storfavoritt hver gang hun tar på seg skiene, Johannes Høsflot Klæbo er verdens beste sprinter - og blant herrene er det flere som kan hevde seg på lengre distanser, selv om konkurransen er beintøff her.

Med usikkerheten rundt hvor Stina Nilsson står etter skaden, er plutselig Maiken Caspersen Falla en langt hetere gullkandidat enn hun så ut til på kvinnesprinten.

I kombinert har Jarl Magnus Riiber hatt en sterk vinter, mens Maren Lundby er kjempefavoritt i  kvinnenes verdenscup i hopp.

les også

Iversen utpekt til å bli den første med VM-gull på 37 år

For hoppherrene har det vært magrere resultater denne vinteren enn vi har vært vant til, men i en gren med så små marginer, kan det snu fort.

I sum skal det neppe skorte på norske gullmedaljer i dette verdensmesterskapet heller.

Det evig tilbakevendende spørsmålet er hva medalje-skjevdelingen etter hvert gjør med interessen - spesielt for langrenn.

Opp monsterbakken i Tour de Ski var 11 av de 12 første herrene enten norske eller russiske, mens dameklassen var preget av at de beste utøverne valgte å stå over. Grunnen til det var at Johaug og Kalla ville prioritere nettopp VM i Seefeld.

les også

Frykter stekende sol skal gi skitrøbbel i VM: - Kan bli skummel

Nå er det tid for å skinne på den store arenaen, uten tilsvarende oppmerksomhetskonkurranse som vi ser under et OL.

Så er det store spørsmålet hvilket interesseavtrykk et VM vil ha sentralt i Europa.

Hvordan blir tv-tallene?

Hvor interessant er Therese Johaugs comeback-parade for andre enn nordmenn og delvis svensker?

Hvordan slår et mesterskap an i nasjoner der utøverne på startstreken neppe når helt opp?

Det blir det interessant å se.

Men det vil nok skal være ganske glade for, er det både dette og kommende mesterskap ikke arrangeres av det samme landet som kommer til å kapre brorparten av  langrennsgullene. Rett og slett for å unngå å gjøre VM til NM.

Nå har Østerrike arrangøransvaret for VM i 2019.

Deretter venter tyske Oberstfdorf i 2021, da tyskerne håper å ha et mer slagkraftig knippe utøvere tilstrekkelig utviklet, og så er det Slovenia og Planica sin tur. Innimellom her får vi et OL i Kina, der det satses lokalt med norsk hjelp.

Denne buketten er på mange måter en pasning til langrenn, uten at effekten er helt lett å måle.

Det er til å forstå at Norge gjerne ville hatt 2023, ikke minst av økonomiske årsaker for forbundet, men at vi nå får tre mesterskap et godt stykke sørover i Europa er nok summa summarum fordelaktig.

Det løser ikke langrenns interesseutfordringer i seg selv, men gjør avtrykket noe mindre erkenorsk/svensk/russisk.

Det blir nok VM på trøndersk snø i 2025, men før den tid handler det om å forsyne seg av fatet når man er på besøk. Og det er jo også ganske artig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Themes
ICO