smp-stories-top-widget

Under overskriften «Det meste du vet om amming kan være feil» i Aftenposten 20. februar sår tre forskere tvil om amming er viktig for barnets helse og utvikling.

De fremhever at mesteparten av forskningen ikke isolerer effekten av amming fra andre faktorer (for eksempel mors utdannelse og inntekt). De viser så til noen få randomiserte studier fra England og Hviterussland som tegner et annet bilde med færre positive effekter av amming.

3rd-party-bio

At denne forskningen presenteres nå, må leses som et innlegg i den pågående debatten om utvidelsen av pappas permisjonsrettigheter på bekostning av mammas. Om dette med amming ikke har så mye å si allikevel, så kan vel mor dra tilbake på jobb tidligere?

Noen få studier sår tvil om en stor mengde solid forskning. Og kanskje enda verre: om det mødre har visst i tusenvis av år.

Man trenger ikke være forsker for å vite at amming er godt for babyen. Faktisk kan det virke som om det er en fordel å ikke være det. Disse forskernes premiss virker å være at det som ikke kan måles ikke finnes. Nærhet, tilknytning, følelser og alt det der som kvinner har visst og kunnet i alle år, det er ikke målbart og derfor ikke gyldig.

Slik bruker de sin patriarkalske definisjonsmakt til å avfeie kvinners erfaringer. At politikk er personlig og det personlige er politisk, er kanskje ikke så lett å se når man sitter og regner på tall. Men jeg ser det ganske klart her jeg ligger med babyen på puppen og telefonen jeg skriver på i hånden.