For noen uker siden besøkte jeg familiebedriften Oss Nor i Kristiansund. Et møte med ekte norsk industriånd. I 1983 startet Arnt A. Wærnes, 78 år i dag, opp i det små sammen med fire-fem andre fagfolk. De hadde en manuell dreiebenk og sterke armer. Sammen la de stein på stein, og nå vedlikeholder bedriften kritisk utstyr til olje- og gassindustrien, med over hundre dyktige fagfolk på laget, på både Mørekysten og i Hammerfest.

Historien til Oss Nor er en av mange over vårt ganske land som handler om at arbeidsplasser skapes av flinke folk som satser. Det er de som skaper arbeidsplasser, ikke politikerne.

Politikk har likevel noe å si. Politikk kan gjøre det enklere, eller vanskeligere, å skape nye jobber. Siden 1990 er det blitt skapt nesten tre ganger så mange jobber i året med Arbeiderpartiet i regjering som med Høyre. Landsmøtet vårt sist helg styrket vår næringspolitikk og vedtok offensive løsninger for mer verdiskaping i Norge. Da er det pussig når Erna Solberg i denne spalten sist uke beskylder meg for å glemme «jobbskaperne».

Forklaringen er kanskje denne: Høyres politikk satser på at jobber skapes «ovenfra», av eierne. For oss handler verdiskaping om å bygge «nedenfra». Jobbskaperne er vanlige arbeidsfolk, som lykkes sammen med eierne.

Det er dette Høyre alltid synes å glemme.

Hvis midlertidighet, sosial dumping og innleie øker, er det ikke bare dårlig for folk som berøres direkte. Da går produktiviteten ned. Hvis det uorganiserte arbeidslivet aktivt anerkjennes, slik det står i regjeringserklæringen, øker forskjellene. Tilliten svekkes, og det skapes mindre. Det eneste vi med sikkerhet kan si om regjeringens skattekutt til de med mest, er at de med mest, får kutt i skatten. Det kan ikke bevises at kuttene bidrar til å skape jobber. Det ser vi også i andre vestlige land.

Da deler vi mindre rettferdig, og vi skaper mindre. Det har vi ikke råd til. Når vi står ved starten av 2020-tallet, er det faktisk helt nødvendig å skape mer. Vi må ha flere bein å stå på ettersom oljen tar mindre plass i norsk økonomi, og vi nesten skal halvere norske utslipp av klimagasser på ett tiår.

Store muligheter er også årsaken til at landsmøtets avklaring om konsekvensutredning utenfor Lofoten var så viktig. Spørsmålet har vært på dagsorden i mange år. Det har stått i veien for at andre næringer kan utvikles i disse rike havområdene. Avklaringen åpner for at vi kan sette alle kreftene inn på andre næringer, som fisk, reiseliv og fornybar industri.

Samtidig slår Arbeiderpartiet klart og tydelig fast at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Den trenger stabile rammevilkår, slik at Norges viktigste næring kan fortsette å investere i kompetanse, og selv bli en del av løsningen på klimautfordringen og sikre verdifulle inntekter til fellesskapet.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for Norge, fordi vi vet at Norge kan: Å våge å satse, betyr å våge å være aktiv. Ved å samle næringsstøtte og forskningsmidler på områdene vi kan bli best, bruke den offentlige innkjøpsmakten, utøve et aktivt statlig eierskap, og – ikke minst – ved å stå fjellstøtt på EØS-avtalen. Norge lykkes når de ansatte er med, når små og store bedrifter i hele landet er med, og når partene i arbeidslivet er med.

Slik kan vi skape mer og dele mer rettferdig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.