logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo
star Bookmark: Tag Tag Tag Tag Tag
Norway
An article was changed on the original website

Raser mot gigantsubsidier til Operaen: – Resten av Norge får smuler

Staten må ut med 2.163 kroner per billett i Operaen. I Bergen må museene ta til takke med en hundrelapp i offentlig støtte.

Med pomp og prakt ble det nå velkjente operabygget i Bjørvika ferdigstilt i 2008. Bygget har fått skryt fra nær sagt alle kanter som et praktbygg og en kronjuvel i den norske kulturpolitikken. Men det hele kommer med en bitter ettersmak for statskassen.

For selv om besøkstallene har holdt seg noenlunde stabilt, har tilskuddene økt med over 80 prosent siden snoren ble klippet, til årlig 624 millioner kroner i direkte overføring fra staten.

Det fører til at hver billett koster nå skattebetalerne 2.163 kroner, mens prisen for publikum kan være bare en femhundrelapp.

Det viser helt ferske tall Nettavisen har fått tilgang til.

Les Elin Ørjasæters kommentar: - Utrolig at det ikke er mulig å se opera fra sofaen hjemme

Til sammenligning KODE kunstmuseene i Bergen, hvor det er både komponisthjem, og en imponerende samling tradisjonell kunst, subsidier på omtrent en hundrelapp per besøkende. Eller en tjuendedel av det Operaen i Oslo får.

– Himmelropende urettferdig

Det får finkulturentusiast og redaktør i Bergensavisen, Sigvald Sveinbjørnsson til å rase.

– Det er himmelropende urettferdig at dette kommer bare innbyggerne i Oslo til gode, mens resten av landet blir tildelt smuler, sier han til Nettavisen.

Sveinbjørnsson er selv en av dem som gladelig frekventerer Operaen, men synes det ikke hører hjemme at Oslo får så stor andel av subsidiekaken.

– Oslo grabber til seg stadig mer på bekostning av andre. Det er blodig urettferdig mot KODE, som er nærmest teknisk konkurs fordi de ikke får penger, sier han.

Redaktøren etterlyser at kulturminister Trine Skei Grande tar et større perspektiv enn innenfor bomringen i Oslo.

– Hvem skal ellers ha det? sier han retorisk.

Hvem går i operaen?

Nettavisen ble nysgjerrig på hvem det er som går i Operaen – og mottar billett-subsidiene fra statskassen. Men det er neimen ikke enkelt å få et tydelig svar på.

– Hvem er det egentlig som går i operaen?

– Det generelle bildet er at jo høyere utdanning, desto mer forbruker du opera, ballett og klassisk musikk, sier Sigrid Røyseng.

PROFESSOR: Sigrid Røyseng er professor i kultursosiologi, og sitter i kulturrådets utvalg for statens kunsterstipend.  Foto: Geir Mogen

Hun er professor i kultursosiologi ved Norges musikkhøgskole og overleverte i 2015 en rapport hvor operaen ble grundig evaluert.

– SSBs kulturbarometer viser at det har vært vekst i andelen av den norske befolkningen som besøker opera og ballett i perioden som har gått etter at Operaen flyttet til Bjørvika, sier Røyseng til Nettavisen Økonomi.

– Men jeg har selv vært i operaen flere ganger, og det er vel greit å si at det ikke nødvendigvis speiler befolkningen for øvrig?

– Som kunstart har opera et eldre publikum enn dans og ballett. Jeg tror også at folk går på noe de opplever at har noe med dem selv å gjøre. Det vil koste mye ressurser å skulle strekke disse kunstartene ut til et publikum som gjenspeiler befolkningen, sier Røyseng.

– De rikeste som går i operaen

Sveinbjørnsson er på sin side, som besøkende i operaen over lengre tid, at det er først og fremst de rikeste blant oss som nyter godt av Operaen.

– Billettene er skambillige. Det er noe fordelingsmessig her som er veldig dårlig når alt blir konsentrert om Oslo, og finkulturen i hovedstaden. Det er stort sett den øvre middelklassen og de rikeste blant oss som får nyte av dette, sier han.

Operaen selv mener de speiler befolkningen godt.

– Blant publikummerne er omtrent 75-80 prosent ikke over pensjonistalder, og ca. 10 prosent er i alderen 20-30 år, sier kommunikasjondirektør Kenneth Fredstie i Den Norske Opera & Ballett.

Kenneth Fredstie er kommunikasjonsdirektør ved Operaen i Oslo. Foto: Erik Berg (Den Norske Opera & Ballett)

– Ifølge tidligere undersøkelser er publikummet i Operaen både eldre og har høyere utdanning enn befolkningen for øvrig, er det ikke da rimelig at egenbetalingen økes?

– Gjennomsnittsprisen i Operaen har økt med over 50 prosent siden innflyttingen i Bjørvika. I vår neste sesong koster de dyreste billettene 895 kroner. Vi har de høyeste billettprisene blant de statsfinansierte kulturinstitusjonene, sier han.

– Burde ikke operaen klare seg uten en 80 prosent økning i subsidiene siden oppstarten i Bjørvika?

– Vi balanserer vårt oppdrag fra Kulturdepartementet om at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, og kravene til egeninntjening, sier Fredstie.

Han mener opera og ballett er kostbare og personalintensive kunstformer. – Vi hadde ikke klart å levere på dette oppdraget uten statsstøtte.

Operaen i særegen klasse

Sammenlignet med andre kulturtilbud er Operaen i en helt egen klasse når det gjelder offentlige penger per besøkende. Det er nasjonalmuseet som kommer på en andreplass, med 800 kroner per besøk. Men de har over 600.000 besøkende i året.

I den andre delen av skalaen er museer som KODE kunstmuseene i Bergen. De huser komponisthjem og har flere kunstmuseer av ypperste kvalitet. Til sammenligning får de omtrent en hundrelapp i offentlig støtte per besøkende.

Sveinbjørnsson mener det må rettes opp i fordelingen av kunstpengene.

– I dag er kulturtilbudet knallbra. Men det er på tross av, og ikke på grunn av staten. Det engasjementet i Bergen får aldri Oslo fjernet med alskens subsidier, sier han.

Men han lover at han kommer med den dundrende kritikken av kjærlighet.

– Dette sier jeg også i kjærlighet til den norske opera som jeg er veldig glad i.

Mest lest om offentlig pengebruk

Les også
Les også
Les også
Themes
ICO