logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo
star Bookmark: Tag Tag Tag Tag Tag
Norway

Slutt å kalle oss «tanter»

DEBATT: La oss beholde «tante» som en familietittel og ikke bruke det i arbeidslivet.

MERKELAPP: Vi vil ikke bli merket som «barnehagetante», for det er vi ikke, skriver innsenderne. Fra venstre på bildet: Olve Røyrvik, Amalie Djupvik, Karoline Sophie Hallert og Hilde Amalie Muren. Foto: Privat

Ingen av de ansatte i barnehagen har utdannet seg til å bli «barnehagetanter». Vi som jobber i barnehage skjønner at begrepet ikke nødvendigvis har en negativ betydning, og revurderer ikke yrkesvalget vårt på grunn av denne ufrivillig utdelte tittelen.

Men uttrykket får oss til å føle at vi blir sett ned på, og at vi til en viss grad er mindre betydningsfulle for samfunnet.

På 1970-tallet ble barnehagen sett på som et «husmoryrke». Barnehagen var en form for «barnepass» for foresatte. Nå er barnehagen en organisasjon hvor en må ha treårig høyere utdanning for å få autorisasjon som barnehagelærer. En organisasjon med et samfunnsmandat. Ønsket vårt er å få anerkjennelse for de årene vi har lagt ned i utdannelsen for å tilegne oss kunnskaper for ditt barns beste.

«Barnehagetante» assosieres med en arbeidshverdag som utelukkende består av å leke med barn. En del av jobben er selvfølgelig lek, men det ligger mer bak enn som så. Yrkestittelen vi får som ferdig utdannet er barnehagelærer, nettopp fordi en del av jobben er å lære bort. Man ville ikke ha kalt en skolelærer for «skoletante». Vi synes ordet tante kan forbli i familietreet, og ikke bli dratt inn i arbeidslivet.

Les også

Marianne og Frank flyttet barna til Steinerskolen. – Offentlig skole har noe å lære, mener de.

Gjennom utdanningen vår har vi lært å bli eksperter på lek, relasjoner, læring og danning hos barn. Vi har skrevet side opp og side ned om hvorfor lek er viktig for barn, og hvordan barn utvikler seg fysisk og psykisk. Det er vi som vet hvorfor barn ikke klarer å uttale ordlyden «R» før de er i en viss alder, og hvor mange knokler kroppene deres består av.

Det er vi som kan se på barnets ytre om de har det bra innvendig eller ikke. Det er vi som lærer barnet ditt plasseringsordene «under» bordet og «over» skapet, og betydningen av disse. Det er vi som støtter opp og viderefører oppdragelsen du har lagt grunnlaget for. Det er vi som er med på å forme barnet ditt.

Vi har i løpet av tre år på høgskolen blitt terpet på at vi skal se barnet ditt som et eget individ med egne følelser og meninger. Vi har fått under huden at man ikke skal sette merkelapper eller forhåndsdømme noen. På samme måte ønsker vi å bli behandlet. Vi vil ikke bli merket som «barnehagetante», for det er vi ikke.

Så til alle som henger igjen på 1900-tallet: Vær så snill å gi oss den lille anerkjennelsen det er å kalle oss for den tittelen vi faktisk har, ikke slik den ble sett på for x antall år siden. Til og med skriveprogram på datamaskinen setter en rød strek under ordet «barnehagetante». Høyreklikker du på det, kommer det opp: mente du «barnehageansatte»?

For det er det vi er, vi er ansatte i en organisasjon.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
All rights and copyright belongs to author:
Themes
ICO